Godt nytt år, ønsker jeg alle i Fredrikstad!
Det er et trassig ønske i en tid der det er mye vondt, sorgfullt og skremmende som dominerer nyhetsbildet. Den vesle, vakre bygda Gjerdrum er rammet av en voldsom katastrofe, tapene er enorme og sorgene vokser i takt med at tiden går. Det er sterke inntrykk, og vi føler med og ber for alle berørte.
Det er vanskelig å tenke at det kan bli et godt nytt år i en sånn situasjon. Det føles nærmest upassende å ønske godt nytt år. I tillegg er det flere ting som gir disse første dagene i det nye året en merkelig tyngde og en slags følelse av å vandre i sugende myr.
Mer isolasjon
Vi vet jo at vaksineringen er i gang, og vi har tro på at alt skal bli bedre, men først blir det visst verre. Nå blir vi på nytt bedt om å holde oss hjemme, holde avstand og unngå å samle mennesker. Det betyr at møtene vi har på ulike digitale flater, samtalene på telefon, meldingene vi sender, får enda større verdi og blir enda viktigere for å bryte isolasjon og ensomhet. Men jeg tror at vi skal klare det – nå også.
Derfor griper jeg til symbolene og til de evige ordene, og jeg tenner et lys for å minne oss alle på evangelisten Johannes ord om at lyset skinner i mørket og mørket skal ikke overvinne det. Heller ikke i 2021. Midt i alt som er vanskelig, tungt og tragisk, skinner lyset alltid. Vi ser det nå også, midt i tragedien strømmer hjelpere til og lys tennes av kjeder av mennesker som vil være med og lette byrden for dem som lider.
Tegn til håp
Jeg tror slike handlinger er tegn på Guds nærvær i verden. Jeg tror all godheten som veller frem der hvor katastrofer rammer, forteller oss at Gud fortsatt skaper og at Guds lys skinner overalt, også i de mørkeste kroker. Fordi Gud er liv og lys, og hele tiden skaper liv og lys, skal ikke sykdom, katastrofe, død og sorg være det siste.
Midt i alt som skremmer, midt i alt som tynger, midt i sorgen, finnes alltid tegn til håp. Gjennom de små lysglimtene, ut av de milde, trøstende ordene, fra kjærligheten som aldri tar slutt, vokser nye håp fram. Ikke raskt, ikke lettvint, ikke uten smerte. Men det skjer alltid. Også i dette året vil det skje; at godhet vinner frem, at den som sørger trøstes, at lys tennes og at håp blir til virkelighet. For Gud er midt i blant oss, med sin nåde og sin kjærlighet. Det har Gud lovet i sitt ord.
Så derfor et trassig ønske fra meg til deg og til oss alle: godt nytt år!
Kari Mangrud Alvsvåg, domprost