Dette står sentralt i teaterstykket «Lille-Lene – en fortelling om nåde» som har urpremiere i Østre Fredrikstad kirke 9. september. Stykket er et bestillingsverk fra Den norske kirke (Kirkerådet) som skal fremføres i forbindelse med årets reformasjonsjubileum.
I stykket – en monolog framført av skuespiller Kari Jenseg – møter vi Lille-Lene. Gjennom elleve scener gir hun publikum innblikk i et liv preget av vonde erfaringer fra barndommen og anger. Da Lene var 19 år unnlot hun å hjelpe sin mor, og mener at hun med dette indirekte forårsaket hennes død. Men en dag hun besøker morens grav opplever Lene et vendepunkt; Hun blir invitert med inn i kirken av kirketjeneren.
Et godt sted å være
Lene kjenner umiddelbart at kirken er et godt sted å være. Hun blir også kjent med kirketjenerens sønn, en gutt som er psykisk funksjonshemmet. Det gjør sterkt inntrykk på henne hvordan kirketjeneren tar seg av sønnen, slik hun selv skulle ønske at hennes egen far gjorde.
De gode opplevelsene gjør at Lene etter hvert blir frivillig medarbeider i kirken. Og sakte men sikkert tilnærmer hun seg den tanken hun kanskje aldri har tillatt seg å tenke: «Finnes den guden som verdsetter svikere som meg, som ikke har noen prestasjoner å vise til, som befinner seg helt nederst og utenfor?»
- En omsorg som er hinsides
- Du har valgt et temmelig dystert utgangspunkt for stykket. Hvorfor ble det slik?
- Tja. Jeg synes nå ikke bare at det er dystert. Lene bærer på en tung ryggsekk og sliter med seg selv. Samtidig blir hun introdusert for noe hun aldri har opplevd før: en omsorg som er hinsides, sier Fredrikstad-dramatiker Thor Rummelhoff som har skrevet og regisserer «Lille-Lene».
Stykket er ett av seks bestillingsverk som alle omhandler nåde – hovedtemaet for reformasjonsmarkeringen i Norge, og en sentral del av Martin Luthers lære. Men vet gjennomsnittsnordmannen av i dag hva begrepet «nåde» innebærer?
- Jeg tror nok at det er ganske fjernt for mange. For meg handler det om å bli tilregnet noe uten at jeg fortjener det.
- Som for eksempel betingelsesløs kjærlighet og tilgivelse?
- Ja. Dette er en del av «Lille-Lene». Mye av stykket foregår rundt døpefonten, og dåpen er jo det ytterste uttrykket for nåde – man blir tatt inn i gudssamfunnet. Nåden blir sånn sett også et romlig begrep – man blir tatt inn til Gud, som Lene har blitt, forklarer Rummelhoff.
Sjokket som trosgrunnlag
- Oppnår Lene nåde?
- Nåden er der uavhengig av Lene. Om hun ser den, vet jeg ikke. Jeg håper det. I stykket er det en sekvens der kirketjeneren forteller om Maria Magdalena som oppdaget at Jesu grav var tom. «Fikk hun sjokk da?» spør Lene. Kirketjeneren tror nok at hun innledningsvis fikk det. Samtidig er dette sjokket sentralt i kirketjenerens tro: å tro på det umulige. Å tro at det plutselig finnes muligheter som man ikke ante var til. Jeg håper at Lene oppdager det, påpeker Rummelhoff.
Lene opplever etter hvert også at alt ikke bare er rosenrødt innad i kirken. Prosten, som er opptatt av å følge religiøse normer og ha «livet på stell», kritiserer kirketjeneren som har en langt mer lemfeldig omgang med begrepene «skal» og «bør». Han mener at kirketjeneren bruker for mye tid på sønnen og bør ha mer fokus på sine plikter.
Maktkamp og opprør
Slik sett blir «Lille-lene» også en historie om hvor ulikt man opplever og lever ut sin religiøsitet. Kirketjeneren, som har levd et langt hardere liv enn prosten, vektlegger også helt andre deler av kristendommen, enn for eksempel å følge de ti bud og være en såkalt «rettroende». Sånn sett handler «Lille-Lene» også om maktkamp og opprør mot kirkelige autoriteter – et annet sentralt tema i reformasjonen.
«Lille-Lene – en fortelling om nåde» spilles 9. og 17. september i Østre Fredrikstad kirke, klokken 20.00. Du kan også se stykket gratis 15. september, som en del av Kulturnatt Fredrikstad 2017. Stykket skal deretter ut på turne, blant annet til Kråkerøy kirke, Sarpsborg, Oslo og Skjedsmo.
Du kan kjøpe billetter ved inngangen eller på mobiltelefon: 412 51 870.