Datoen for tiltredelse er ikke endelig bekreftet, men i løpet av januar er Domkirkens nye sokneprest, Endre Fyllingsnes på plass. Her følger en presentasjon av ham.
– Jeg er 46 år gammel, og kommer fra strilelandet i Alver kommune nord for Bergen. I dag bor jeg på Kongsten og er gift med «rakstingen» Trine Lise, og sammen har vi tre barn på 10, 13 og 16 år.
– Si litt om «veien» til Fredrikstad.
– Jeg studerte teologi på MF, og jobbet de første seks årene som informasjonsleder og så assisterende generalsekretær i Den Norske Israelsmisjon. De siste åtte årene har jeg vært ansvarlig for å videreutvikle Borg bispedømme sin vennskapsavtale med den palestinsk-lutherske kirke i Jordan og Det hellige land. Å møte kristne og kirker som lever under helt andre kår enn oss, og på hver sin side av en uløselig konflikt, har gjort inntrykk.
Endre flyttet i 2006 med familien til Fredrikstad. Sin første prestejobb hadde han nettopp i Domkirken der han var fungerende sokneprest i 8 måneder.
– Jeg ble glad i Domkirken, ikke minst det fantastiske kirkerommet. Nå gleder jeg meg veldig til å komme tilbake!
Fra høsten 2006 til høsten 2011 fikk han fast stilling som kapellan i Borge.
– Det var lærerike år der jeg jobbet mye med konfirmanter og ungdommer i tillegg til ordinær prestetjeneste.
– Men nå kommer du altså fra bispedømmekontoret?
– Ja. Siden 2011 har jeg jobbet der, først som teologisk rådgiver og senere som kirkefagsjef. Her har jeg blitt godt kjent med kirken fra et helt annet perspektiv. Jeg har jobbet mye med prostene, høringer, saksbehandling og rådgivning, og vært med biskopen på nesten 50 visitaser. Det har vært mange lange dager der jeg har fått være med på mye spennende. Og jeg har lært utrolig mye!
– Hvorfor tilbake til kirkelig frontlinjetjeneste?
– Det som har slått meg stadig mer, er hvor store og mange muligheter kirken har til å virkelig bety noe i samfunnet, lokalmiljøet og menneskers liv. Å kunne være med å bidra i dette viktige arbeidet i Fredrikstad sentrum, motiverer meg veldig!
Den nye soknepresten er opptatt av byens sentrumsutvikling.
– Utbyggingen på den gamle sykehustomta vil gi menigheten mange nye mennesker å tjene, rett utenfor kirkedøren. Hvordan vi kan være en relevant kirke for et Fredrikstad sentrum i stor endring? Jeg tror både gudstjenestene, diakonien, kulturarbeidet, åpen kirke og de mange møtepunktene er en stor skatt som vi må blankpusse, samtidig som vi må prøve å tenke nytt. Jeg tror for eksempel det er et stort potensial for enda tettere samarbeid mellom sentrumsmenighetene, både innenfor og utenfor Den norske kirke, og alle andre gode krefter som arbeider for at Fredrikstad fortsatt skal være en inkluderende by for alle. Det synes jeg det er utrolig spennende å kunne være med på å videreutvikle.
– Si noe om bakgrunnen din.
– Jeg har min bakgrunn fra bedehuset. Den oppveksten er jeg stolt av og glad for. I dag er jeg veldig takknemlig for å være prest i Den norske kirke. Kjernen i troen min er en trygg og glad tro på Jesus. Det er spennende å utforske hva dette betyr for vår tid, og de utfordringene som vi lever med, både her i byen og i verden ellers. Som prest har jeg jo en særlig forpliktelse til å tolke hva troen betyr i vår tid, og gjøre budskapet forståelig og relevant. Jeg er sikker på at evangeliets budskap om at Jesus møter oss med nåde, fred og håp - og at vi derfor aldri er alene - ikke har blitt mindre relevant!
– Hvordan vil du beskrive deg selv?
– Jeg er glad i mennesker, og tror jeg er en ganske folkelig prest. Så er jeg nok ganske optimistisk av natur, og prøver å fokusere på mulighetene mer enn begrensningene.
– Kort til slutt. Hva betyr Fredrikstad for deg?
– Jeg er veldig glad i Fredrikstad. For det første er det vakkert her, og så er det kort vei til kysten, som jo er viktig for en vestlending. Men mitt hjerte står i Brann, så noen FFK-supporter blir jeg aldri.
Tekst: Emil Skartveit