Prolog til Hunn kirke

Her kan du lese prolog som ble skrevet i anldning Hunn kirkes 25 års-jubileum. Den ble oppdatert og lest ved kirkens 50 års-jubileum 15.09.2018

Guds fred! La oss gi vår hilsen en dyp og meningsfull klang!

Guds fred! La det tone ut i en jublende takkesang.

Her inne er lys og varme, men sneteppet ligger hvitt.

Du kjære, la ikke frosten få taket i sinnet ditt!

La ikke kulden få makten! La ikke mørket få rå!

La Kristi budskap få skinne og vise oss veien å gå!

 

Kristi bud og befaling ligger da også til grunn

for byggingen av en kirke i -68 i Hunn.

Forarbeidet var grundig med mang en diskusjon

før kirken på Åsjordet reistes,- så ut som en kraftstasjon,

-et E-vek!-  men- som det er sagt,

det passer jo for en kirke,- en kirke med kraft og makt,

kraft til å lyse og varme, og makt til å spre Guds ord,

kraft til å lege og trøste i Kristi kjærlighets spor.

 

Mange var kanskje skuffet,- vi ønsket oss tårn og spir.

Men se hvilke muligheter en kirke som denne gir!

Vi får plass til å huse de mange som hører vår menighet til.

Skjønt vi nok må jenke oss noe, går det bra når vi bare vil!

 

Her samles da ungdomsklubben, barnegospel og Ten-Sing,

speiderne og deres venner, menighetspleie, misjonsring.

Alle bidrar de aktivt gjennom hele sitt virke,

hver enkelt er bygningssten i en levende menighets kirke.

 

Presten skal også ha plass her, kateketen og konfirmanter,

- og klokker og sekretær. Det er påtrykk fra alle kanter!

Kjelleren blir gjort ferdig ved innsats og arbeid på spreng.

Utallige timer er ofret av den ivrige dugnadsgjeng.

Vår fremtidsdrøm er et tilbygg som skal gi plass til kontor,

og da skulle arbeidskirkens kapasitet være stor!

Utenfor kirken arbeider flere kirkeringer,

og stadig gaver og hjelp til kirken vår de bringer.

De gjenspeiler kretsene i menigheten vår,

og Brusveen er akkurat i dag blitt 30 år!

 

Nå åpner vi kirkedøren, går inn i det hellige rom,

- et lysglimt fra alterbildet! Det pryder en vegg som var tom,

en tung, litt knugende murvegg da kirken var ganske ny,

en utfordring for den kunstner som hadde noe å by.

En komite var blitt nedsatt for å lete opp ham eller henne

og fant frem til Victor Sparre som heldigvis lot seg tenne.

Han så hva den veggen trengte: En seirende Jesus Krist!

- fri fra det lysende korset og fra kronen av tornekvist,

med fredens og dåpens due, symbol på den Hellige Ånd,

et løfte: at Han tar imot oss om vi møter med utstrakt hånd!

Og så, der over det hele, Guds øye som vokter alt!

Hellig, tre-enig, Vår Frelser, evangeliet kort fortalt.

 

I dag kan vi gratulere hverandre med kirken vår,

med alt vi har fått av gaver disse kvart hundrede år.

I hele vår kirkes historie er Hunn kirke enda helt ny,

og nå kan vi glede oss over en kirke til i vår by!

Vi ber for Sørbyen kirke at den vil vokse seg sterk,

for alle Gjøviks kirker, at de fremmer vår Skapers verk.

Vi ber for vår egen kirke, for menigheten i Hunn.
Hjelp oss så vi kan virke med Jesu budskap som grunn!

 

Det er ikke lett å vite om det er det rette vi gjør

når fremmede står og trygler om hjelp ved vår kirkedør!

Men vi ber for en ung familie som får være tre uker fra nå,

at alt blir vendt til det beste, at de fremtid i trygghet kan få.

De kom til kirken fortvilet og ba om et skjulested

så det lille barnet de ventet, kunne bli født i fred.

Myndighetene sa da, de kunne allikevel bli

til barnet var født, men ikke mer enn seks uker efter den tid!

Nå lever det unge paret i kjelleren i kirken vår

med sønnen og lille Dona. Nå er hun nesten 2 år.

 

Vi i Norden har delt på så mye opp gjennom hundrer av år.

Nå høster vi varig vennskap fra Norges selvstendighets vår.

Våre fedre fikk vise for verden: Det går an å skilles som venn.

Våre vennskapsbånd burde vist veien så andre tok lærdom av den.

Men det var, og er, lett for oss, kjære, vi er jo av samme slekt,

- vår tro og historie den samme, vår sprogforskjell kun diialekt!

Om en side av arv vi har med oss, er norrøn av stamme og rot,

har den kristne tro fulgt oss i slektsledd, fra den vant over hedensk blot.

I Bøkenes Hellige Bok er testamentene skrevet,

arven skal vise oss alle hvordan vårt liv skal bli levet.

Forunderlig? Vanskelig? Ja! Men det skal ikke være lett.

Det er krav at alt efter vår evne, skal vi kunne velge rett!

Mitt liv er blitt gitt meg i gave,- ditt også, du kjære venn,

den gaven er til for å brukes,- og må ikke sløses hen!

 

Ja, vi er rike! - En gave er og våre lands natur

og,- vi som bor her i Norden, alt felles i vår kultur.

Det har sikkert vært barskt å leve i land så langt oppe mot nord,

men nå er det ikke mange som har det så godt på vår jord!

 

Det viktig er å lære - å få venner!

for best av alt er vel å kunne åpne hende

og strekke frem og vise "jeg vil være  venn med deg,

og kanskje du vil ha litt hjelp av meg?"

Et trøstens ord, en sorg, en glede dele!

I all vår fremferd være ekte, hele!

Og alle har vi noe fint å gi,

- et lite smil, en klem, et vennlig ord å si.

Ja, alle mennesker har sitt eget verd

som skal bevares gjennom livets ferd!

 

Her er kanskje en som var ensom, har glemt å spørre "Hei!

Tror du at du kan ofre noen minutter på meg?"

Nå er han her! Så spør da:"Vil du også være med?"

Da blir han glad, - og det rare er, at det blir du også, det!

Det er så mye vi kan gjøre, for å hjelpe og glede vår neste.

Vi kan gjøre det nå med det samme, det er det aller beste!

Men,- så mye er vondt i verden,- og mørkt og kaldt og trist,

krig og hungersnød, vold og jordskjelv,

- hva ble Syria til sist?!

- Overfor alt dette vonde blir vi alle så hjelpeløst små,

all hjelp blir forsvinnende liten, vi vet ikke lenger råd!

 

"Ærefrykt for liv" - Albert Schweitzers appell!

Kjærlighets ånd må virke i oss selv!

Fra Hellas så stor kulturarv vi fikk,

romerne ga oss sin rettferds logikk.

Men all kjærlighets budskap kom til oss frem

da et lite barn fødtes i Betlehem

der han ble lagt i en krybbe trang

mens englene lovpris om barnet sang:

"Eder er i dag en Frelser født, som er Kristus, Herren i Davids stad!".

Hyrder og konger den lille tilbad.

JESUS, i gjerning, så vel som i ord,

virket for freden på vår jord.

HANS bud bærer gjenlyd:"Elsk du din neste!"

Han kom med Guds kjærlighet,- ga oss liv, ga oss håp, ga oss tro,- ga det beste!

                                                                                                                     

                                                                          Berit Marie Bugge Arnestad

Beklager, men vi kan ikke finne din posisjon pga instillingene i nettleseren din. Du må tillate autolokasjon for å kunne benytte denne funksjonaliteten:

Se instruksjoner for din nettlester under:

Internet explorer

Internet options / Privacy / Location / klikk på "Clear sites"

Chrome

Settings / Advanced / Priacy and security / Content settings / Location -> Fjern "kirken.no" fra blokkert-lista

Firefox

Options / søk etter "location" / settings / Fjern "Kirken.no" fra blokkert

Safari

Settings for this website / Location -> "Allow"