Om STI
I 20 år har STI-Fevik gått på tur. STI – Fevik hadde sin første tur i 1996. Bakgrunnen var at Santalmisjonen startet arbeid i Aserbajdsjan. Bjørn Wegge var utsending for Santalmisjonen og besøkte landsbyen Nich for første gang i 1994. Det var da svært få, selv i hovedstaden Baku, som kjente til udi-folkets eksistens. Wegge og hans reisekamerater reiste ut på «oppdagelsesferd», og da de så griser i gatene, skjønte de at de var på rett vei. De fikk møte ordføreren i landsbyen, som fortalte at de var et kristent folk som ikke trodde på Gud. I dag er situasjonen en annen. Blant annet takket være innsatsen til Normisjon, kjenner i dag de fleste aserbajdsjanere til udi-folket, og flere tusen aserbajdsjanere besøker den registrerte udi-kirken hvert år. Selv om udiene fremdeles er i prosessen med å finne tilbake til sin identitet, er forskjellen stor i forhold til hvordan det var for 20 år siden. Udi-folket er en urbefolkningsgruppe som regner seg som et kristent folk med en ubrutt tradisjon helt tilbake fra aposteltiden. Kirkene var ruiner og folket hadde vært avskåret fra gudstjenester siden begynnelsen av 1900-tallet, da Sovjet overtok styret av landet. Rundt 1990 ble Aserbajdsjan igjen et fritt land, friheten til gudsdyrkelse ble også gjeninnført.
Noen av udinene fant igjen sin kristne tro og i samarbeid med blant annet Santalmisjonen, senere Normisjon og norsk UD, ble det satt i gang restaurering av 2 kirker, en oppe i fjellene og en i udi-landsbyen Nich.
STI-forening stiftet.
I Santalmisjonen hadde de stiftet Santalmisjonens Turistforening med internasjonal utsikt forkortet STI. På Fevik fikk vi lov til å stifte en lokalforening av STI. Det skjedde i 1996. Den første turen gikk til Tysåsen etter gudstjenesten i Fevik Arbeidskirke søndag 25.august. 4 uker seinere ble vi med Kari Røyseth til Rjukanfossen i Tovdal i buss med Sigbjørn Henningsen som sjåfør.
Turene fortsatte med ca 4 turer hvert år. 2 om høsten og 2 om våren. Noen år hadde vi en fest eller gudstjeneste i løpet av vinteren, men ellers har aktiviteten vært i sommerhalvåret. Fevik Arbeidskirke støttet også noen år udi-folket i Aserbajdsjan med penger og forbønn.
STI er ikke en helt vanlig forening, for de fleste samlingene er utendørs. Vi går på tur sammen, gjerne etter en gudstjeneste i Fevik kirke. Vi har vært på Rjukanfossen, Havrefjell og Veråsheia. I Iveland, Kalvehageneset og på Kalvild. Vi har vært på toppen av Lillesand, Grimstad og Froland. Til og med Rallarvegen, Gaustadtoppen og Finnskogen har hatt besøk av oss. Det er fint å dra på tur sammen. Vi får litt misjonsinformasjon på turene våre, vi ber for arbeidet i Aserbajdsjan og andre aktuelle emner, leser søndagens tekst, synger litt og vi samler inn kollekt.
I løpet av disse 20 årene skjer det av og til at turer har blitt avlyst, som regel da på grunn av været, men en sjelden gang også fordi frammøtet har vært labert. Det er ikke lett å finne riktig dato bestandig. De første årene var vi ofte mange på tur fordi mange av oss hadde barn hjemme. Turene kan være like fine selv om vi er få, men da er det mange som går glipp av fine steder. Hvert år pleier minst en av turene å være på sykkel. Ellers bruker vi beina, men med bil til transporten fram til startsted.
I løpet av 20 år har 81 turer blitt gjennomført og til sammen 993 deltagere har vært med på korte og lange turer. Det blir flere. 4 nye turer er planlagt i 2017.