Vi ønsker hverandre godt nyttår. Det er unektelig med en liten usikkerhet vi går inn i et nytt år slik smittesituasjonen er. Da er det på sin plass, slik statsministeren gjorde, å ønske hverandre et «nytt bedre år». Jeg har denne juleferien fått tid til å lese mer enn vanlig og vært opptatt av en nesten 100 år gammel roman med et stadig like aktuelt tema; Hva er det som styrer våre liv? Spørsmålet er hvor mye vi styrer livet selv eller hvor mye er det andre forhold som griper inn som årsak til det som skjer med oss. Er våre liv et resultat av arv og nedarvede gener? Eller er det ytre påvirkning og miljøet vi lever i som er hovedårsaken til at vi er den vi er? Innen psykologien har det opp gjennom årene vært ulik vektlegging av årsaker. I dag er nok synet at både arv og miljø har en viss innflytelse, men det viktigste er hva vi gjør med dette selv. Vi har en fornuft og en vilje som vi aktivt bruker for å sette oss mål i livet og styrer etter det.
Et viktig tema som dras inn i handlingen i boka jeg leste er at alle mennesker har et forhold til Gud. «Jeg har ikke noe forhold til Gud» kan noen påstå. Men det er også et forhold. Noen er ateister, andre har et bevisst tvilsforhold til Gud. Atter andre har et bevisst trosforhold og svært mange bekjenner at de har en barnetro, men innrømmer at de er mindre aktive enn de ønsker å være.
Alle forhold til Gud er representert i personene i denne boka. Det interessante er hvilke utslag det får for den enkeltes forhold til sine medmennesker. Hvordan er Gud, og gudsforholdet med og styrer personenes valg i livet. Da ser vi det samme vi også kan observere rundt oss i samfunnet; Det er tilsynelatende liten sammenheng mellom gudsforholdet og de viktige valg menneskene tar. En ateist er gjerne et like «godt menneske» som den som setter sin lit til Gud. Hva er da hensikten med å tro på Gud, kan en spørre? Det kan gjerne bli tema for et nytt gudsord. Det viktigste er ikke at jeg tror på Gud, men at Gud tror på meg. Ja, han tror på oss mennesker i den grad at han vil gi oss en plass i Guds rike. Jeg tror ikke av meg selv. Min tro på Gud er det også han som skaper.
Gunnar Tveit Sandvin