Ordet overgang relaterer vi som oftest til fotball eller håndball. Spillere som går over til nye klubber, og vi kjenner ord som overgangsmarkedet og overgangsvindu. Men overganger støter vi på ellers i livet også. Barna i barnehagen går over fra småbarnsavdelingen til avdeling med større barn. Det er overgang fra barnehage til skole, fra studier til jobb, fra en jobb til en annen, eller overgang til et nytt sted å bo på. Det er overganger fra å være alene til å bli familie med ektefelle og barn - eller overgangen til å bli alene. Kvinner i 50 årsalderen kommer i overgangsalderen med både hetetokter og hjerteklapp. Og vi slipper nok ikke unna vi menn heller; det skjer aldersrelaterte hormonendringer hos oss etter hvert som årene løper på. Overgangssituasjoner kan være utfordrende for oss, uansett alder.
Akkurat nå står jeg i en overgangsfase i livet. Jeg nærmer meg pensjonsalderen og - jeg må innrømme - det er litt rart å tenke på. En augustdag i 1961 tok jeg skolesekken på ryggen, skolegang og studier varte fram til 1979. Så fortsatte det i arbeidslivet, jeg har jobbet i kirke og menighet i hele mitt voksne liv, både i Norge og i Colombia. Ja, bortsett fra noen måneder som fisker, som var spennende og annerledes. Så det har vært noen overganger i mitt liv, noen mer utfordrende enn andre. Nå er jeg altså kommet til oppløpssiden i arbeidslivet.
Hvordan blir så denne overgangen? Noen gleder seg til å bli pensjonist, andre gruer seg. Overganger innebærer ofte at man mister litt av kontrollen. Faktum er vel at de fleste ting i livet ikke lar seg kontrollere. For egen del har jeg gjort meg noen tanker om pensjonisttilværelsen, men jeg vet jo ikke sikkert. Jeg har ikke vært der før.
I Bibelen fins det noen fortellinger om overganger. En av disse er når Josva skal overta lederansvaret etter Moses og lede jødefolket inn i det lovede land. Dette var en av de store overgangene i det jødiske folks historie. Etter over 400 år med slaveri skulle de endelig få komme til et liv i frihet og ny verdighet. Og Josva fikk hovedansvaret i denne overgangstiden. Løftesordet til Josva var: «Jeg vil være med deg slik jeg var med Moses. Jeg svikter deg ikke og forlater deg ikke».
Jeg velger å tro at vi kan ta dette løftesordet med oss - uansett hvilken overgangsfase vi står i. Jesus sier det til oss i dag! Jeg vil være med deg! Selv om jeg vet det, jeg har lest det gang på gang i Bibelen og jeg tror jo det er sant, så trenger jeg gripe det på nytt. Jeg vil høre at Herren sier det til meg, lytte til hans personlige forsikring til meg. Selv om jeg kanskje ikke ser han – så er han der allikevel. Bakfra og forfra omgir du meg, du har lagt din hånd på meg, sier salmisten.
Med dette løftesordet med oss på veien kan vi vel våge å tenke at overganger kan gi oss noen nye muligheter. Spennende!
God helg!
Karstein Morfjord