ENGLEVAKT
Et bilde henger på veggen hjemme. Bildet viser to små barn: En gutt springer etter en sommerfugl for å prøve å fange den, ei jente lener seg frem for å plukke noen markblomster. Men det hele foregår på kanten av en avgrunn! Når barn oppdager noe interessant, glemmes alt annet. Barna er i livsfare! Men bak dem ruver en engleskikkelse med hender, løftet beskyttende over de lekende barna. Så er de likevel trygge, de har jo englevakt! Men – hva om det likevel går galt?
Det hender at blir det sagt, når noen kom ut av en kritisk situasjon med liv og helse i behold: «De hadde englevakt!» Men hva med dem som ikke gjorde det?
Bibelens Gud med sine engler er ikke bare der når livet «går på skinner!» Kong David ante dette, når han i Salme 23 ber til Gud:
«Om jeg enn skulle vandre i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke noe ondt. For du er med meg. Din kjepp og din stav, de trøster meg».
Livet vårt handler også om uforståelig motgang, smerte og død. Det har juletiden og starten på det nye året minnet oss om. Mange går inn i det nye året med dyp sorg og fortvilelse over brått å ha mistet noen som som sto dem nær. Men om vi lider, kjenner frykt for fremtiden, om vi rammes av døden, så betyr det ikke at englevakten er fraværende! Gud er også i det dypeste mørke! Ofte leder han oss ikke utenom prøvelsene som livet møter oss med, men gir bærekraft til å komme gjennom dem! DET er riktignok ikke lett å forstå og akseptere, når vi står midt i det ubegripelige, men ofte lettere å få øye på, når vi kan se oss tilbake. På sikt kan det gi styrke til å møte nye motganger. Og Guds horisont er langt videre enn vår! Han møter oss med løfte om et liv bortenfor døden, om oppstandelse og evig liv! Hans omsorg er uten ende – også når vi mister fortfestet i selve livet og faller. Vi er ikke alene! «DER hadde jeg sannelig englevakt!» kan vi si, når vi kom velberget fra en ulykke. Men det gjelder altså ikke bare i slike tilfeller,der det gikk godt, men også hver dag livet igjennom, inn «i dødsskyggens dal» og videre i all evighet!
I møte med coronapandemi, ensomhet, utrygghet, bitterhet og savn ligger det en kilde til hvile i å vende oss til den Gud som har vist seg i Jesus Kristus. Overfor ham kan vi være åpne med alle våre tanker og følelser. La oss derfor overgi våre liv i hans hender, og hans nærvær og englevakt vil følge oss videre gjennom livet, gjennom døden og videre inn i den tilværelsen han siden har gitt løfte om!
Av Stig Are leiros