Vi mennesker ser og oppfatter forskjellig, både ut ifra hvem vi er, men vel så mye ut ifra hvor vi fokuserer. Noen ganger går det bra, andre ganger kan fokuset vårt – eller mangel på fokus få store konsekvenser.
Da jeg var 18 år så hadde jeg nettopp fått «lappen». Sola skinte og det var sommer. Jeg koste meg med den nye friheten ved å kunne kjøre hvor jeg ville – akkurat når jeg ville.
Jeg kom til et kryss der jeg skulle krysse motgående kjørebane, og svinge opp en slak bakke mot ei trang bru. Ingen biler imot, men en bil et godt stykke foran meg. Jeg svingte, og lot bilen gli oppover bakken. Kastet et blikk frem mot brua, og hørte et stort smell! Det var bom stopp! Bilen foran meg hadde plutselig bremset, mens jeg var opptatt av brua langt der fremme… Resultatet var at min støtfanger sto godt plantet i bagasjerommet til bilen foran meg. Sjokket la seg sakte over meg som et mørkt teppe. Plutselig var ikke dagen så vakker lenger. Gleden var snudd til fortvilelse. Den dagen kostet et øyeblikks uoppmerksomhet meg noen tusenlapper. Jeg hadde tatt øynene bort fra det som virkelig var viktig der og da.
Salomo skriver om det å se fremover i Ordspråkene 4,25-27: «Ha øynene rettet framover, fest blikket på det som ligger foran! Gjør stien jevn der foten skal gå, da blir alle dine veier trygge. Vik ikke av til høyre eller venstre, hold foten borte fra det onde!»
I mitt tilfelle så tok jeg øynene bort fra veien og situasjonen som var rett foran meg. Jeg var så opptatt av det som lå langt frem, at jeg overså det som var rett foran meg, og som var viktigst der og da.
Som kristne blir vi bedt om å ha fokus på det som håpet som ligger foran oss. Paulus sier det slik i Filipperne 3,13-14: «Men én ting gjør jeg: Jeg glemmer det som ligger bak, og strekker meg etter det som er foran, og jager fram mot målet, mot den seiersprisen som Gud fra det høye har kalt oss til i Kristus Jesus.»
Se fremover og ha øynene festet på Jesus. Men ikke glem at livet også er her og nå.
Monica Østeig