Det finnes mange arbeidere bak kulissene, utenfor rampelyset. Personer som baner vei for andre blir ofte limet i samfunnet, de oppmuntrer og gir framtidstro.
Andreas var en slik person, han finner vi i bibelfortellingen om da Jesus møtte sine første disipler.
Andeas hadde begynt å følge døperen Johannes fordi han ble grepet av Johannes sin sterke forkynnelse. Sammen med Johannes sine disipler møtte han Jesus og tilbrakte dagen sammen med ham.
Andreas var Simon Peter sin bror. Peter, klippen, hvorpå hele Guds menighet ble bygget. Vi vet mye om Peter, likevel, det var Andreas som presenterte han for Jesus. «Kom og se, Peter, jeg har funnet Kristus!» Møtet mellom Peter og Jesus er verdenskjent historie, men det var broren, Andreas, som var bindeleddet.
Vi møter senere Andreas som tilrettelegger når han gjør Jesus oppmerksom på en liten gutt med matpakke, en annen gang hjalp han til med å introdusere Jesus for noen greske besøkende. Begge disse tilfellene førte til at Jesus utførte imponerende mirakler rett foran folks øyne.
Andreas er en person som leder oppmerksomheten til andre, ikke seg selv.
Andreas er den som skyver andre fram i lyset slik at de kan skinne og utføre store handlinger.
Andreas ønsker de andre vel, han deler vennskap med mange. Andreas har øyne som ser de som trenger et møte med Jesus og fører de til ham.
Jeg tror at teambyggeren Andreas var en velsignelse og hjelp for Jesus i disippelflokken.
Vi trenger personligheter som Andreas i samfunn, foreninger og kirke også i dag. Mennesker som tilrettelegger uten å kreve forsiden i avisen, men som har sin glede i å se andre lykkes.
I dag hedrer jeg med dette Andreas sitt minne og ønsker Guds velsignelse over alle som i Andreas sin ånd heier på andre enn seg selv, og som viser en ny og bedre vei for sine medmennesker.
Johannes evangelium 1:35-41.6:8,12.20
Evy A. Nedrum