Joh.6,1ff
Jesus: «Hvor skal vi kjøpe brød?»
Filip ble i dette enkle spørsmålet satt på trosprøve av Jesus. Og Filip, så håpløsheten i situasjonen og svarte ut fra omstendighetene:»Selv om vi kjøpte brød for de pengene vi har ville det bli altfor lite ..»
Andreas, den unge gutten, han hørte spørsmålet, han ville tilrettelegge for noe stort, Andreas hadde en annen type tro enn Filip, han hadde øynet hvem Jesus var, «Jesus, her er en mulighet som du kan få, to fisker og fem brød»- 2plusstre = 7.(et hellig tall)
Andreas hadde en positiv og utfordrende tro. Jesus velsignet det lille i dette brødunderet og det ble overflod. Interessant at det står at guttungen hadde byggbrød fordi det var det billigste brødet en kunne få. Det var nok for Jesus til å velsigne. Og Filip fikk nok et nytt syn på hvem Jesus var, han ble en viktig disippel som vi kan lese om i apgj.
Folket ble mette, og de ble ville av begeistring!
Begeistringens tider for Jesus, vekkelsestider, herlige tider! Har du fått oppleve det? Entusiasmen over Jesus og hans herlighet. Nydelige tider som man kan lengte tilbake til, åndsfylte tider med under og tegn. Så kom dagen derpå. Jesus begynner å åpenbare litt mer om hvem han er, snakker om himmelriket og det evige livet. Han snakker om seg selv som det himmelske brød, mannaen. Livets brød, himmelsk næring. Brødunderet var en åpenbaring om det himmelske. Det var ikke bare et mirakuløst måltid, ikke sensasjon i fokus.
Men sensasjonssultne folk vil ha tegn og under, noe de kan se og oppleve for å tro. Noe de kan ha fordeler av. Noe som kommer en til nytte, noe å fortelle om.
Folkeskaren ble urolig, ja fiendtlig, de så mannen på stranden som en lokal mann, sønn av Maria og Josef. De trodde hva de så og opplevde, men hans radikale ord om himmelriket, omvendelse og evig liv, at han var brød fra himmelen, det var for radikalt.
Da vendte folket seg bort. De som ble mettet av maten hans, vendte seg bort.
Det er mange, også i dag, som har smakt av Jesu ord og kraft, men som har vendt seg bort når hverdagen kom.
- 66. Da sier Jesus til de gjenværende disiplene i vers 67:» vil også dere gå bort?» Og Peter svarer med disse herlige, kjente ord: »Hvem skulle vi gå til? Du har det evige livets ord.» Filip, Andreas og Peter. Alle fikk de Jesus i tale. Han så dem, han prøvde deres tro.
Vår prøvetid er her og nå. Det er lite glamour rundt Jesus. Vi opplever ikke vekkelsestider, nei det er lenge siden Jesus gjorde synlige under foran alles øyne, lenge siden det var positivt Jesusstoff på forsiden av VG eller i dagsrevyen. Men, i våre egne liv, der kan man se de små trosundrene, de som Andreas i sin spørrende tro så og handlet på :»Du får det lille jeg har tilgang til, Jesus. Så kan du gjøre under.»
Så tror man på kraften i ordet. Så erfarer man at den indre åpenbarelsen av Jesus bærer gjennom alle dager, fellesskapet med ham gjør at vi som Andreas får styrket og stadfestet vår tro på miraklenes Jesus, og som Peter kan vi si: »hvem skulle vi gå til? Det er du som har det evige livets ord, og vi tror og vi vet at du er Guds hellige sønn»
Amen.
Evy Nedrum