De aller fleste av oss har hørt om Martin Luther. Det er tross alt han som var «protestantismens far»! Martin var katolsk munk. Han bodde i kloster, og var opptatt av slike ting som munker skulle være opptatt av. Han sto tidlig opp, ba, spiste en sparsommelig frokost, arbeidet, ba, arbeidet mer, ba mer, og spiste litt…. Og sånn gikk dagene for Martin.
I tillegg måtte han huske å bekjenne sine synder, og å be om tilgivelse for dem. Den gangen var det ikke så enkelt at man bare kunne be til Gud, og så regne med at syndene ble tilgitt. Ofte måtte man betale avlat (en slags bot) til kirken, eller man måtte be så og så mange Ave Maria-er (spesielle bønner), eller man måtte gjøre de og de gjerningene for å få tilgivelse.
Martin var intet unntak. En av pavene hadde lovet at alle som krabbet opp en spesiell trapp i Roma, på knærne, skulle få tilgivelse. Dette hadde Martin bestemt seg for å gjøre. Han reiste til Roma, og krabbet i vei. Da han var kommet omtrent halvveis i trappen kom det plutselig et skriftord «ned i hodet» hans. Det sa ganske enkelt: «Den rettferdige skal leve ved tro!» (Romerne 1,17). Martin spratt opp, skyndet seg skamfull ned trappen igjen og så reiste han bort fra Roma.
Dette ble begynnelsen på Reformasjonen (1517), der Martin kritiserte den katolske kirken. Kirken gjorde Guds tilgivelse til en handelsvare, og den la unødvendige tunge byrder på folk.
Reformasjonens budskap er at det Jesus gjorde er nok for å frelse oss. Det er ikke noe vi kan gjøre i tillegg. Gjennom troen på Jesus så blir vi Guds barn – dette stadfestes en gang for alle i vår dåp. Vi får leve hver dag som Guds barn, i hans nærhet og kjærlighet. Gud har gjort oss til nye skapninger i Kristus Jesus.
Som nye skapninger så skal vi også se hverandre slik som Gud ser oss, med kjærlighet! Og – det aller største vi kan gjøre, er å elske Herren vår Gud av hele vårt hjerte, og av all vår forstand. Og å elske våre medmennesker som oss selv (Luk.10,27).
Så, gå i Guds fred, og gi av Guds kjærlighet til dem du møter i ditt liv.
Monica Østeig, prestevikar i Hadsel