I Bibelens første kapittel leser vi at Gud skapte verden og han så at det var godt. Vi opplever at naturen rundt oss er flott. Vi får glede oss over alt det gode naturen gir oss av opplevelser. Likevel blir vi mer og mer klar over at det ikke er så enkelt likevel.
Denne uken la FNs klimapanel fram en klimarapport som understreker hvor vanskelig klimaet i verden er blitt. Vi har opplevd en sommer med ekstreme utslag av vær. Det har vært tropevarme og svære skogbranner, andre steder er ødelagt av flom. Mange liv og masse natur er gått tapt. Alt dette kommer på toppen av en pandemi som skaper bekymring og frykt hos store deler av verdens befolkning.
Klimaet forverres over hele kloden. Årsaken er at verdens befolkning bruker for mye av jordens ressurser til å holde den i balanse. Det er for mye co2-utslipp i atmosfæren over lang tid, noe som fører til at temperaturen på kloden øker. Vi har lenge visst at temperaturøkningen har vært for høy, men har ikke hatt evne eller vilje til å stoppe den.
Hva har disse tankene i et Gudsord å gjøre? Vi tror at Gud har skapt verden og at skaperverket er godt. Men det har skjedd noe som er i ferd med å ødelegge det gode som ble skapt. Befolkningen har sviktet. Vi har ikke bare brukt naturen, men vi har forbrukt den. Og befolkningen, det er hver enkelt av oss. I høst kan vi være med å påvirke gjennom stortingsvalget. Vi står nok foran en intens valgkamp. Årets valgkamp bør, mer enn noen gang før, preges av hva vi kan gjøre for å rette på klimasituasjonen. Vi har lett for å kjenne oss maktesløse. Samtidig må vi ikke ignorere problemene. Selv om vi er et lite land med begrenset innflytelse på verdenssituasjonen er vi et privilegert land som har større betydning enn folketallet skulle tilsi. Vi må ta ansvar. Det er ikke populært å arbeide for tiltak som reduserer folks levestandard. Både de og vi må likevel være villige til å endre vår livsførsel for å berge klimaet.
Oppi alt dette har Jesus et budskap til oss i Matt. 6.25 - 34; «Vær ikke bekymret for morgendagen». Vi har et ansvar for å velge de rette politikerne. Det er hver av oss som må gjøre jobben, endre livsvaner og redusere vårt forbruk. Kanskje vil det samtidig gi oss et bedre liv?
Gunnar Tveit Sandvin