Et bilde i Vesterålens Avis skapte mange tanker om ei utvikling som er interessant, men også nokså trist. Nylig så vi bilde av søndagsskolen i Breivika. Rundt 60 unger var avbildet. Det var i 1949, altså for 73 år siden. Jeg har også andre steder sett bilder av store søndagsskoleklasser fra omtrent samme tidsepoke.
Det har vært ei rivende utvikling på mange områder de siste 70 år. Folk har fått mye bedre økonomi. Det er blitt vanlig med mye mer utdannelse enn før. Likestillingen i samfunnet har endret seg. Helsevesenet og tilgang på medisiner er blitt forbedret. Det satses på forskning. Kunnskapsnivået i landet har utviklet seg voldsomt på 70 år.
På enkelte områder har likevel kunnskapsnivået blitt mye lavere. Søndagsskolene er nesten borte. Formidling av bibelkunnskap er mye svakere i dag enn den var før. Skolens KRLE-undervisning er ikke hva den gamle kristendomsundervisningen var.
Er det så farlig da om noe må vike for ny kunnskap, vil noen si. Farlig er kanskje ikke riktig. Likevel vil jeg påstå at det er skadelig for et samfunn å miste den religiøse kunnskapen. I andre deler av verden er det mye større bevissthet om hva religion betyr. For oss i den kristne tradisjon er det bibelhistoriene vi må ta vare på. Kunnskapen om Bibelens innhold er betydelig mindre blant folk flest i dag enn tidligere.
Det er viktig å holde den religiøse kunnskap høyt. All forskning viser at det er både sundt og nødvendig å ha noe å tro på. Den moderne nordmann har lett for å se på religionen som unødvendig og overflødig. Ting tyder på at når samfunnet mister religiøs kunnskap og religiøst fellesskap eller andre immaterielle verdier kan dette fort bli erstattet av tomhet, ensomhet og fortvilelse. Vi kan leve i materiell rikdom, men samtidig være åndelig fattige. Vi trenger åndelige verdier – noe å tro på, å stole på og noe å engasjere oss i
Søndagsskolen i Breivika gav kunnskap, men den gav også sosialt fellesskap og trygghet i ei bygd. Søndagsskolen eller tilsvarende forsamlinger hadde stor verdi på så mange områder. Søndagsskolen i Breivika var en samfunnsbyggende institusjon.
Gunnar Tveit Sandvin