I Lukas 5,1-11 finner vi en tekst som utfordrer oss. Det handler om da disiplene på Jesu ord kaster ut garnet og får stor-fangst. To båter ble fylt til ripa og holdt på å synke. Fiskerne ble forferdet, de ble redde, de skjønner at de står overfor noe ekstraordinært, kanskje en følelse av å stå overfor selve helligheten. Peter sier det slik: «Gå fra meg, Herre, for jeg er en syndig mann.» De følte seg ikke gode nok for å være i Jesu nærvær. Så kommer de kjente ordene fra Jesus: «Vær ikke redd! Fra nå av skal du fange mennesker». Det ble et nytt oppdrag. Et annet fiskeri. De forlot den store fangsten. Jeg ser for meg båtene og garnene som bli liggende igjen i fjæresteinene og noen menn som går sammen med Jesus.
For disiplene ble det tre spennende år med Jesus. Og for Peter ble ca 30 år til der han levde for Jesus. I tjeneste for ham. Han ble en av grunnleggerne for det som skulle bli en av verdens største bevegelser. Peter gikk ut av sin komfortsone, ville leve for noe. Men det kostet, det han levde for skulle koste ham livet. Han led martyrdøden og ble etter tradisjonen korsfestet opp ned i Roma.
Hva lever vi for? Er man ung vi man leve livet fullt ut, bli rik og realisere seg selv. Så kommer fasen med jobb og karriere. Vi vil gjerne leve for familien og i min alder er man opptatt av barnebarna og deres ve og vel. Det er så mye bra og viktig vi kan leve for. Men spørsmålet mitt går litt dypere. Hvilket livsinnhold og hvilke verdier er det vi anser som livsviktige? Det grunnleggende livsspørsmålet handler ikke om hva mennesket lever av, men hva det lever for. Nitzche formulerte det slik: «Den som har et Hvorfor å leve for, utholder nesten ethvert Hvordan.» Det vi lever for gir retning til livet, det gir innhold til livet. For Peter: dette vil jeg dø for.
Som flakkende mennesker har et behov for re-rooting, å finne tilbake til våre røtter som gir forankring. Kanskje er det slik at midt i hverdagens strev og kav, med alt det nødvendige og det som ikke er så nødvendig, lengter vi, ønsker, å leve for noe mer enn oss selv og vår egoistiske behov.
Jesus møter oss med en utfordring om etterfølgelse. Hva betyr så det? Betyr det at du må påta deg en spesiell oppgave, at denne oppgaven er en eller annen form for kristen virksomhet, kanskje på heltid. Å følge Jesus handler ikke først og fremst om det vi gjør! Etterfølgelse handler først og fremst om en invitasjon til fellesskap med Jesus!
«Legg ut på dypt vann», sa Jesus til Peter. Våger vi å legge ut på dypt vann? Kanskje gå ut av vår egen komfortsone?
Å leve for Jesus er det mest meningsfulle vi kan gjøre. Det er det vi er skapt til! Å la oss fange av Ham er den største frihet og den beste forankring vi kan ha i livet!
Karstein Morfjord