Vi mennesker har ofte et behov for å planlegge ting i livet. I alle fall hvis vi virkelig VIL noe. Og med rette. Tenk bare hvor lite som ville skjedd, dersom vi aldri planla, eller dersom vi alltid skulle «vente og se».
Men med strikt planlegging så lukker vi oss kanskje for spennende muligheter? Vi kan bli så oppsatt på å få det på vår måte at alternativene forblir uoppdaget.
I min oppvekst så var jeg opptatt av å ha stålkontroll. Enkelte vil sikkert hevde at det er jeg fortsatt! Men hva skjer når det man har planlagt blir endret?
Jeg var 19 år, hadde livet foran meg, og skulle bli student! Diverse søknader var sendt, og jeg hadde kommet inn på fysioterapiskole. Hadde skaffet hybel og betalt inn depositum. Så gikk jeg på rulleskøyter for første og siste gang i mitt liv. Resultatet var at jeg brakk begge håndleddene samtidig! Det var så utrolig at jeg brøt ut i latterkrampe, der jeg satt på sykehuset. Senere gikk konsekvensene opp for meg. Sommerjobben ble det ingenting av, jeg måtte jo ha hjelp til absolutt alt! Jeg skjønte også at det å begynne på fysioterapiskole med knekte armer ikke var optimalt.
Alle mine planer for fremtiden ble vraket. Fysioterapi ble veien «jeg ikke gikk». Andre veier har ført meg dit jeg er i dag. Jeg har opplevd mye og fått viktige erfaringer for den livsgjerningen jeg nå står i.
«Gud har en plan med ditt liv» heter en sang som jeg sang i min ungdom. Den fortsetter «Han tenkte så kjærlige tanker». Dette tror jeg på! Jeg tror at Guds plan er mye bedre enn hva jeg kan komme opp med. Jeg tror at Gud bruker ulike hendelser i våre liv så vi kan utvikle oss til gode og empatiske mennesker.
I mitt tilfelle var jeg så opptatt av å gå gjennom den døren jeg hadde valgt meg ut, at jeg nesten overså de andre mulighetene. Muligheter som har ledet til mye bedre plasser enn det jeg kunne ha forestilt meg. Gode og spennende ting kan skje når vi ber bønnen «La din vilje skje» med åpent sinn og lar Gud vise oss nye muligheter…..
Monica Østeig