Gud, tøm mine tårer opp i din flaske! Det er et rop fra en plaget sjel, den store kong David. Mine tårer, sier han, har du Gud samlet i din lærflaske, de er alle talt opp og nedskrevet i din bok.
Dette er et av mange unike uttrykk i den bibelske salmebok hvor nettopp kong David er en av forfatterne, Guds karakter skildres her som tilstedeværende og trøstende i menneskers nød.
Kong David skriver mye om lidelse. For det finnes mye lidelse som ingen andre enn den lidende kjenner til. Tårer som er skjult. Når vi gråter tørker vi oftest tårene bort og vasker ansiktet for å skjule tårenes spor.
Men Gud ser all lidelse. Også den skjulte.
Han teller mine og dine tårer. Han gjemmer tårene, ifølge salmisten, i en lærflaske. En lærflaske utvider seg slik at det blir plass til fler og fler. Gud som tåresamler og tåreteller, han vil minnes hvorfor vi gråter, han lider med oss i vår nød og tårene er så viktige at de noteres ned i en bok.
Gud er ikke en passiv tilskuer til vår smerte. Han vil tørke tårene bort før de blir et samleobjekt. Han vil trøste oss. Han vil løfte vårt ansikt mot seg, løfte våre sanser mot sitt nærvær et øyeblikk, for da kan det hende vi ser sorgene på en annen måte. Fokuset flyttes fra vår egen elendighet til hans storhet. Og gråter vi over andres lidelse, vil han lette byrden når vi i bønn øser ut vår sorg og pine. Hans mål er å vende sorg til glede.
Kong David erfarte dette, han opplevde at lovsangen, bønnen og Gudsordet løftet byrden bort. Det er virkemidler som fortsatt fungerer, som troende opplever også i dag, midt i utfordringene finnes håp, hvile og trøst. Da kan våre øyne som var sløret av gråt, ennå en gang stråle av glede.
Salme 56:9 ff.
Evy A Nedrum