Jeg kommer fra en tannlegefamilie, og ble innprentet historien om Karius og Baktus fra jeg fikk mine første tenner. Farfar var tannlege på Stokmarknes, far var tanntekniker, og mine tre onkler var alle tannleger. Da jeg var liten ble jeg tatt på fersken med en klubbe. Far ble ikke blid. Klubba gikk rett i søpla med noen besvergelser, og jeg måtte straks pusse tennene! Han studerte nemlig odontologi, og sukkertøy var forbuden frukt. Han fryktet at jeg skulle ødelegge tennene mine, for han så mange fæle eksempler gjennom studiene sine. Men sunne matvaner og god tannhygiene er lettere sagt enn gjort. Mange sukkersøte synder ble begått, og mange tannpuss ble forsømt. Hull og tannverk sendte meg tidlig til farfars tannlegestol, og der var det ikke godt å være. Han praktiserte tøff kjærlighet, og jeg lærte noe om den sure svie som kommer etter den søte kløe, og at dårlige valg har konsekvenser også for meg. Folk forbinder gjerne tannleger med ubehag, smerter og store utgifter, og noen har angst for slike. Man skulle tro det ville være umulig å leve av et slikt yrke, men det er det tydeligvis ikke. Så hvorfor? Fordi tannleger er en del av livets nødvendighet; de hjelper oss så ikke noe verre skal skje med oss. Jeg føler dette sterkt akkurat nå, for jeg har akkurat trukket en tann. Det gjør vondt, men på en god måte – fordi problemet er blitt løst. Denne livserfaringen vil jeg knytte til evangeliet om Jesus Kristus. Noen går med tannverk i sjela i årevis på grunn av dårlige valg og erfaringer de har gjort. De prøver forskjellige smertestillende, men det løser ikke problemet. Ubehag og smerte stjeler livsglede og kan etter hvert overskygge alt. Men Gud har sendt Kristus. Jesus sa: «Kom til meg alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg skal gi dere hvile.» I Kristus finnes tilgivelse for synd, ny start, nytt håp og en ny livsinnstilling. Han gir ikke bare bedøvelse, men løser problemet og forandrer hjertet med kirurgisk presisjon. Når tannlegen får fikset en verkende tann blir livet lettere. Når Sønnen får frigjort oss fra synd, så blir vi virkelig fri. Og han har selv betalt regningen!
Børge E. Bentsen