Fjellturen
Fire venner gikk på guttetur opp på et høyt fjell, de gikk dit for å få være alene.
Mens de var der ble den ene plutselig helt forandret. Rett foran øynene deres begynte ansiktet hans å skinne som solen, klærne ble lysende hvite og de så to menn stå der og snakke med ham.
De ble skremt, de ante ikke hva som skjedde og hva de skulle gjøre, men den modigste av dem sa:
» det er så fint å være her, om dere vil kan jeg godt bygge tre hytter til dere», han sa dette for han visste ikke hva han skulle si.
Da, mens han ennå snakket kom det en sky og skygget over vennen og de to andre, og de hørte en røst ut av skyen: «dette er min sønn den elskede, han har jeg min glede i. Hør på ham.»
Nå ble vennene helt skrekkslagne og de kastet seg ned og gjemte ansiktene mot jorden, men han som var blitt forvandlet gikk bort til dem, bøyde seg ned, rørte ved dem og sa:» Reis dere og vær ikke redde.»
Da de løftet blikket så de ingen andre enn ham, bare Jesus.
Finnes det en sky som skjuler Jesus for oss i dag?
Når han vil vise seg og åpenbare sin herlighet for oss, gjør vi da som Peter og bortforklarer, finner unnskyldninger og av frykt trekker oss unna?
Vi har vel alle våre individuelle skyer, men inni står Jesus og venter på vårt rop: «Kyrie Eleison, Herre forbarm deg!»
Og hans ord er:
«Reis deg opp menneske og frykt ikke!»
Da får vi øye på Jesus og han alene.
P.S. Veien ned fra fjellet ble spennende for disse vennene.
Les Matteus kapittel 17.
Evy A. Nedrum, diakoniarbeider