Vi spurte folk:
1. Hvilket forhold har du til pinse?
2. Du får en ekstra dag fri, hva bruker du den til?
3. Når jeg sier «Den hellige ånd», hva tenker du da?
Tina Fykse, kontormedarbeider i Haugalandsmuseene
1. Jeg har ikke noe kjempesterkt forhold til pinse. Det er en fridag, men vi har ingen spesiell feiring. Men jeg setter stor pris på den! Jeg burde egentlig visst mer om pinse, de har jo om den på skolen.
2. Da er jeg som regel med familien. Vi har ofte en litt finere familiemiddag på andre pinsedag.
3. Jeg tenker jo på kirka og kristendommen, men det er også noe beroligende og fint med Den hellige ånd, synes jeg. Ellers hører vi mest om Gud og Jesus, ikke så mye Den hellige ånd.
Halvor Versto, Sør-Norsk boring
1. Jeg har mest forhold til pinsen som en fridag.
2. Da pendler jeg hjem til Vinje. Det er viktig å være sammen med familien. Jeg ønsker ikke å fjerne disse fridagene, slik svenskene gjør.
3. Den hellige ånd var noe som frelste. En gang i tiden. I dag er vel den største religionen lommeboka…
Carl Egil Buch, pensjonist
1. Pinsen er en veldig glad fest! Det er fullendelsen av hele påske-prosessen, en liten gledes-eksplosjon! Hellig åndens ild er bildet på at frelses-situasjonen ble etablert ved pinsen. Kirken ble født i pinsen. Jeg feirer med en pinse-messe i den katolske kirken. Liturgien og tekstene og sangene er viktig for meg.
2. Andre pinsedag pleier jeg å være på Krosshaugen. Det økumeniske perspektivet viktig i pinsen, og kommer godt fram der.
3. Jeg tenker på evnen og nåden til å ta innover seg det kristne budskap. Og jeg tenker på kirkens evne og autoritet til å formidle tros-inspirasjon.
Nils Johan Bru Fatland, ungdomsleder i Rossabø menighet
1. Jeg har egentlig ikke så sterkt forhold til pinsen. Jeg har fri fra skolen.
2. Dagen går nok til å øve til prøve.
3. Da tenker jeg på språk, og på tårnet i Babylon når folk ble spredd og snakket ulike språk. Den hellige ånd fikk folk til å skjønne hverandre igjen.
Emilie Jansen, elev på Skåredalen skole
1. Hm..., jeg har ikke noe spesielt forhold til pinsen.
2. Når jeg har fri, liker jeg å sykle. I pinsen i år skal vi på hytta til bestemor utenfor Tromsø. Det er kjekt å være der. Hytta har ikke TV, vi ser på flammene i ovnen i stedet!
3. Da tenker jeg på Gud. Og at Den hellige ånd finnes på jorda.
Pinse forbindes gjerne med familiesamlinger, hagearbeid og skjøre sommerspirer. Men det kristne innholdet er kanskje ikke like høyt oppe i folks bevissthet. Derfor spurte vi sokneprest i Rossabø menighet, Bård Egil Dyrhol om å fortelle og forklare.
- Pinsen er gjerne en litt annerledes høytid i forhold til påsken, som kan fylles med kvikklunsj og påskekyllinger, og jula, som er en gammel lysfest de kristne fylte med nytt innhold, sier Bård Egil Dyrhol.
Han forklarer at påske og pinse er høytider vi har arvet fra jødene.
- I den jødiske sammenheng henger påske og pinse tett sammen. I påsken feires utgangen fra Egypt, i pinsen feires åpenbaringen på Sinai, der Moses får loven på steintavlene. Dette skjer 50 dager etter påske, 7 uker etter flukten fra Egypt.
I pinsen som er beskrevet i Det nye testamentet blir denne pakten fra Sinai fornyet. Disiplene er i Jerusalem, folk feirer pinse rundt dem, men Jesus har sagt de skal vente på Den hellige ånd, slik slik israelsfolket ventet ved Sinai. Det var 12 disiplene, slik det var 12 jødiske stammer som inngikk pakten i Det gamle testamentet.
Loven kom med torden og brak på toppen av Sinai-fjellet, i Jerusalem kommer vinden og ilden, så det er klare paralleller mellom fortellingene. Den hellige ånd skulle bo i hjertene til disiplene, slik loven skulle det i jødenes hjerte, slik mange jøder bærer den på pannen.
Den hellige ånd kom etter at Jesus for opp til himmelen Kristi himmelfartsdag, og gjør at Jesus ikke er avhengig av tid og geografi, han er tilstede alle steder, til alle tider. Gud er nærværende hos oss.
Tro er Åndens verk
- Hva skjedde da Den hellige ånd kom til disiplene?
- Den hellige ånd kom som en vind og satte se på hodene som ild. Disiplene kunne plutselig snakke et fremmed språk, vi kan jo lure på om det var et «høre-under» eller et «snakke-under»? Et kommunikasjonsunder var det i alle fall. Det var det motsatte av det som skjedde ved Babels tårn, et språkunder gjorde at folk skjønte hverandre igjen. Det de kunne si og skjønne har ingenting med tungetale å gjøre. Det som ble formidlet, det ble forstått.
Vi snakker også om at vi som kristne er utrustet med Den hellige ånd, vi skal få hjelp til å gjøre oss forstått når vi forteller om Gud. Vi kan gjøre så mye pedagogisk som vi vil, men at Den hellige ånd er med, er det som avgjør.
- Men likevel hører vi litt lite om Den hellige ånd, kanskje?
- Vi snakker om Den hellige ånd hver søndag i kirka! I dåpsliturgien sier vi at «Gud har nå gitt deg sin hellige Ånd og født deg på ny.» Vi tror at vi får Den hellige ånd i dåpen. Den hellige ånd er en forutsetning for å kunne være en kristen og tro, det er åndens verk. Vi kan også ta imot Den hellige ånd på andre måter enn ved dåpen.
- Hvordan kan vi merke Den hellige ånd?
- Hvis noen blir kristne fordi de hører om Gud og Jesus, så er det Den hellige ånd som virker. Men Ånden kan virke på så mange måter: gjennom personer, i naturen, i en bok, en film, i en musikalsk opplevelse. Først og fremst taler Ånden gjennom bibelordet. Ordet, nattverden og dåpen knytter Den hellige ånd til synlige ting. Nærværet er ikke bygget på følelser. Er det noe som er ustabilt her i verden, så er det menneskelige følelser. Det er ikke noe galt med følelser, men vi kan ikke bygge Den hellige ånds nærvær på det.
Pinsen er som en lyskaster
- Tror du folk kunne mer om pinsen før?
- Det er ikke sikkert at de gjorde det, pinsen er ikke vektlagt så sterkt i vår tradisjon. Pinsen er som en lyskaster: Man er ikke så opptatt av selve lyskasteren, men av det som den lyser på.
- Synes du pinsen blir vektlagt for lite?
- Det kan hende, men jeg er egentlig ikke opptatt av at den skal vektlegges så veldig i seg selv. Pinsen finnes ikke for å dyrke egne åndelige følelser, eller spesielt gjeve nådegaver. Bibelen er ikke opptatt av det, men av oppdraget Den hellige ånd utruster oss til.
- Som er?
- Det kan være forskjellige oppgaver, men hovedoppdraget er å gå ut og gjøre alle folkeslag til disipler. Det betyr ikke at vi skal gå rundt og fortelle om Jesus til alle hele tiden, men like fullt at vi skal være et medmenneske, en neste. I dette oppdraget går Den hellige ånd med oss hver dag.
- Stemmer det at pinsen er kirkens bursdag?
- Ja. Da Den hellige ånd kom, ble 3.000 døpt, og menigheten ble mer enn de 12. Det var da kirken og menigheter fødtes. Katolikkene sier gjerne at kirkens start var da Peter ble klippen, slik Jesus kalte ham. Det er i hvert fall ingen kirke uten Den hellige ånd.
Ånden kom for å bygge menighet og fellesskap. Ikke for at den enkelte skal bli et åndelig supermenneske. Fellesskap er hele poenget. Vi lever i en tid med en sterkt individuell tankegang, med større fokus på «hvordan jeg kan få mer», enn «hvordan vi som fellesskap kan få til mer». Når vi feirer kirkens bursdag, er det fellesskapet som skal bygges.
Treenigheten på 1-2-3
Treenigheten handler om at Gud kommer til oss på tre måter, forklarer Bård Egil:
Faderen har skapt alt. Faderen virker kanskje litt fjern, noen ser for seg en gammel mann med skjegg. Men Gud er ikke kjønnsbestemt, likevel bruker vi begrepet «Far», slik Jesus gjorde. Gud er den som opprettholder alt.
Sønnen, Jesus, er ordet, visdommen. Han som kom til oss som et menneske, han som er Frelseren som dør for menneskene og står opp igjen.
Den hellige ånd er Gud nærvær hos oss, og i oss. Ordet «Ånd» kommer fra ånde, pust, vind. Det som gir liv. Den hellige ånd har alltid fantes. I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden, og Guds ånd svevde over vannene. I den andre skapelsesfortellingen blåste Gud liv i menneskene. Duen er også et bilde på Den hellige ånd, det bildet møter vi første gang i fortellingen om Noah. Duen kommer tilbake med olivenkvisten, den kommer med bilde på liv.
Kirkefedrene og teologene har formet ut denne læren om treenigheten, men det tredelte bildet av Gud er også beskrevet i Bibelen. Jesus sier: Døp dem i Faderens, Sønnens og Den hellige ånds navn.