Bibelen forteller om mange slags troshelter. Abraham var lydig ovenfor Gud, selv da han ble bedt om å ofre sitt eget barn. Hærføreren Josva ledet folket sitt til en blodig seier over andre folkeslag i Kanaan. David var en elsket konge, men også en ekteskapsbryter og krigsherre. Var de gode, gamle trosheltene egentlig så gode?
Og hva vil det egentlig si å tro på disse historiene i Bibelen? I boka Inspirert: Om å felle kjemper, gå på vannet og elske Bibelen igjen går Rachel Held Evans i møte med noen av de virkelig vanskelige tekstene i Bibelen.
Som barn ble Evans fortalt at Bibelen var en slags bruksanvisning for livet – med universelle og evig gyldige svar på alle livets spørsmål, helt uten feil eller motsetninger. Som ungdom og voksen kræsjet dette bibelsynet i møte med verdens realiteter, og hun begynte å orientere seg om andre måter å lese Bibelen på:
«Jeg hadde alltid trodd at jo mer tid jeg brukte på å lese Bibelen, jo større klarhet ville jeg få. Men ettersom nattbordet mitt fyltes opp med stadig høyere stabler av bøker som presenterte Fire syn på forskning, Tre syn på helvete, Fem syn på evolusjon og Fire syn på homoseksualitet, gikk det opp for meg at Bibelens budskap ikke alltid er klart og enkelt, selv ikke for dem som mener Bibelen taler med autoritet.» (Inspirert, s. 140).
I Bibelen finner vi dessuten en rekke tekster som vanskelig lar seg overføre til dagens hverdag. Det gjelder for eksempel renhetsforskrifter fra Det gamle testamentet, som loven om hudsykdom, mugg og sopp (3. Mos. 14) eller historier som fremstiller Gud som en hevngjerrig krigsherre som tillater folkemord (1. Sam. 15) og barnedrap (2. Kong. 2).
Også i Det nye testamentet finner vi tekster som kommer i konflikt med det vi vil karakterisere som gode verdier i dag – for eksempel Paulus’ syn på slavehold (Kol 3,22), homoseksuelle (1. Tim 1,10) eller kvinners plass i menigheten (1. Kor. 14,34). Slike tekster gjør det svært vanskelig å bare slå opp på en hvilken som helst side i Bibelen og hevde at dette er Guds vilje for livet ditt i dag.
Evans skriver:
«En bok full av poesi, historier, brev og profetier lar seg ikke uten videre koke ned til en punktliste, så det å behandle Bibelen som en bruksanvisning, basert på et par vers her og et par vers der, vil nødvendigvis gi deg flere spørsmål enn svar.» (Inspirert, s. 141).
For Rachel Held Evans ble løsningen å omfavne kaoset og mangfoldet i Bibelen. I stedet for å lese Bibelen som en «fasit», kan Bibelen forstås som en rikholdig boksamling av tekster som er skrevet over flere tusen år, i mange sjangrer og med et mylder av perspektiver:
«Da Gud ga oss Bibelen, ga han oss ikke en ensartet bok der alle svar går opp. Gud gav oss et guddommelig inspirert bibliotek med et mangfold av tekster, med røtter i en rekke ulike kontekster. Tekstene har bestått tidens prøve nettopp fordi de, samlet sett, unngår overforenklede løsninger på komplekse problemer. Det er nesten som Gud stoler på at vi kan tilnærme oss dem med visdom, bruke vår dømmekraft idet vi leser og tolker, og være åpne for andre synspunkter» (Inspirert, s. 144).
Dette er også et bibelsyn som noen kan ha innvendinger imot. Hvordan skal vi for eksempel forholde oss til at Bibelen er sann, dersom vi ikke kan lese den som den fulle og hele sannheten? Kan vi bare velge hva vi skal tro på, og hvilke tekster vi skal bruke? Blir ikke alle sannheter da relative, slik at en kan plukke og mikse og tro på hva som helst? Hvorfor skulle i så fall Bibelen være mer hellig eller gyldig enn andre religioners skrifter?
Til dette vil Rachel Held Evans svare et kontant nei. Bibelen er ikke en hvilken som helst slags bok. Det er fortellingen om Guds redningsplan for menneskene han har skapt. I et mangfold av historier plasserer Evans tekstene om Jesus i sentrum for sin lesning av Bibelen. Hun viser hvordan Mesteren tar opp i seg hele Skriften, rent fysisk i sin egen kropp og livshistorie (s. 229). Han møter mennesker med ømhet og forståelse. Han er Ordet (Joh 1,1) og han er sannheten (Joh 14,6).
Ved å sette Jesus i sentrum gir Bibelen oss et et bilde av en Gud som hverken er hevngjerrig, besatt av renhet eller gjør forskjell på folk. Han er først og fremst selvoppofrende kjærlighet (Joh 15,13). Og budene om kjærlighet til Gud og til andre mennesker er ifølge Jesus de viktigste budene vi kan følge i Bibelen (Matt 22,35-40).
Å feste blikket på Jesus og hans lære vil få konsekvenser for hvordan vi leser resten av Bibelen – ikke som en lovbok og heller ikke som en fortelling til moralsk oppdragelse, men som en skjør og kompleks historie om menneskers mange erfaringer med Gud, og hvordan en nådig Gud gikk fram for å frelse hele menneskeheten.
Samtale/ettertanke
- Hvilke erfaringer har du med vanskelige tekster i Bibelen?
- Hva slags tanker har du etter å ha hørt denne innledningen?
Les og utforsk
I det 2. Timoteusbrev oppfordrer Paulus sin venn og disippel til å holde fast ved troen på Guds ord. Les hva Paulus legger vekt på i sin omtale av Skriftene. Les 2. Tim. 3. 15-17.
- Hva kan menes med at Skriften er innblåst av Gud?
- Hva er formålet med å lese Bibelen, i denne teksten?
- Hvordan kan denne teksten «korrigere» andre måter å lese Bibelen på?
Gå så videre til å lese innledningen i Hebreerbrevet: Heb. 1, 1-5
- Hva forteller disse versene om hvem Jesus er?
- Hva kan menes her med at Jesus er «bildet av Guds vesen»?
- Hva kan det bety at Jesus «bærer alt ved sitt mektige ord»? Hva slags ord kan menes?
Forslag til bønn
Takk for at Gud åpenbarer seg i sitt Ord
Be om hjelp til å lese Bibelen med blikket festet på Jesus
Be om at Jesu ord forandrer livene våre
Videre fordypning
Les om (og kjøp) Inspirert på Verbums hjemmesider.
Lytt til Nomad Podcast sin episode om boka der forfatteren også blir intervjuet
Les om de gode, gamle trosheltene i Hebreerne 11. Hva er det som kjennetegner tro her?
Dette er tredje del av temaet Troshistorier. Trykk på lenka for å komme til de andre delene.