Tro på tvers av generasjonene

For å komme til tro, og for å vokse i troen trenger vi noen å tro sammen med. For mange kristne har det å ha et eldre forbilde vært avgjørende for troen. Men hvordan kan slike relasjoner oppstå? Hvordan kan vi støtte hverandre til å leve gode liv med Gud på tvers av generasjonene?

- Du er som en mor for oss! Slik fikk den 25 år gamle bibelskolelæreren Torbjørg Oline Nyli høre det, fra noen av hennes litt yngre elever på bibelskolen. Uttrykket fikk henne til å undre seg. Hvordan kunne hun være en morsfigur, som bare lå noen få år foran de i løypa?

Hun begynte etterhvert å utforske hvordan eldre kristne kunne være til støtte for yngre i menigheter, familier eller lokalsamfunn. Det resulterte i en masteroppgave, og senere også i boka Etterlysning: Åndelige foreldre (Luther, 2015).

I denne boka forteller Nyli inspirerende historier om personer som av ulike årsaker har valgt å vise omsorg og gi veiledning om tro og liv til andre personer som er yngre enn seg selv. Både for de voksne og de yngre har disse relasjonene gitt mening og livsforandring.

Mange steder i det nye testamentet omtales åndelig lederskap som en foreldrerelasjon. I 1. Joh. 2,1 kaller Johannes leserene for "Mine barn". Paulus bruker også lignende uttrykk både når han omtaler Timoteus, Titus og Onesimus i flere av sine brev.

I ett av brevene sine forteller Paulus om hvilke prøvelser apostlene har måttet gå gjennom, og hvordan idealet er å snu det andre kinnet til: «Når vi blir utskjelt, velsigner vi. Når vi blir forfulgt, holder vi ut» (1. Kor 4, 12b). Livet består av vanskeligheter, og stiller krav til tålmodighet – slik alle foreldre erfarer.

Paulus forsetter: «Jeg skriver ikke dette for å gjøre dere skamfulle, men for å vise dere til rette som mine elskede barn. For om dere har tusen lærere i Kristus, har dere ikke mange fedre. Det var jeg som ble deres far i Kristus Jesus da jeg ga dere evangeliet» (1. Kor. 4, 14-15).

Kanskje hadde Paulus latt seg påvirke av at Jesus kalte Gud selv for Far. Jesu gudsbilde var preget av nærhet, omsorg og varme – slik vi gjerne vil forestille oss en god forelder. En mor eller far som kan lære oss hvor grensene går, hva som er viktig og uviktig her i livet, og hva det vil si å tro.

I den tidlige kristne kirken var det ofte enkeltmennesker som påtok seg rollen som mødre og fedre for andres åndelige utvikling. I Peter Halldorfs bok 21 kirkefedre fortelles historien om noen av disse, blant annet om Justin Martyr (100-165).

Justin Martyr ble omvendt til kristendommen etter samtaler med en gammel, fremmed mann han møtte på en spasertur på en strand ved Middelhavet. Han ble selv en farsfigur for mange etterfølgere i den første kristne kirken, og led – som mange andre – martyrdøden for sin tro.

Halldorf skriver: "Den åndelige veiledningen skjedde på denne tiden i et nært samspill mellom elev og lærer (...) en liten gruppe displer samlet rundt en erfaren åndelig leder. Uten personlig veiledning var det ikke mulig å gjøre fremskritt på den indre veien" (21 kirkefedre, s. 29-30).

Slik Torbjørg Oline Nyli ser det, er det et viktig poeng at det kan være mange måter å vise åndelig forelderskap på. Selv om det er rett for noen, er det ikke alle som trenger å starte en disippelsirkel eller bruke sin egen private kjellerstue som tilfluktsted og overnattingsplass for ungdommer fra hele bygda.

For enkelte kan det være mer naturlig å gi omsorg og veiledning om tro og tvil på arbeidsplassen, gjennom fritidsinteresser eller i andre relasjoner en står i til daglig.

Noen organisasjoner har dessuten spesialisert seg på denne formen for støtte. I Kristiansand har Kirkens ungdomsprosjekt (KUP) i mange år invitert utsatte ungdommer til samlinger der de får et sted å høre til, nye relasjoner og nye historier om seg selv.

Ungdommene i KUP får oppleve både grensesetting og mestring i trygge rammer. Sentralt i dette arbeidet er det at de voksne både er trofast tilstede for ungdommene de veileder, og at de har tro på dem. Samtaler om tro og tvil kan oppstå når dette grunnlaget blir lagt.

Både vi og de som kommer etter oss trenger støttespillere i troen. Vi har alle hatt noen som har gått foran og gitt oss tro på Jesus. Kanskje kan vi selv også la oss inspirere til å bli åndelige foreldre for de som kommer etter oss.

Spørsmål til samtale eller ettertanke:

Har du hatt noen i ditt liv som du vil kalle "åndelige foreldre"?
Ser du for deg at du kan være en slik støtte for andre som er yngre enn deg? I så fall, i hvilken sammenheng kunne det være aktuelt?

Les og utforsk:

Bibelen inneholder mange historier om tro mellom generasjoner. En av disse finner vi i Ruts bok, der den jødisk inngifte moabittkvinnen Rut har blitt enke, men vil likevel ikke forlate sin svigermor (og den jødiske troen). Hun får etterhvert hennes hjelp til å finne en ny mann som gjør henne til stammor for selveste kong David.

Ruts bok, kapittel 1