Spørsmål og svar: Tilhørighet i Den norske kirke

Brevene vil bli tilgjengelig her når de er sendt ut. Brevene ble sendt ut 10. november. Disse brevene er sendt:

Brev til foresatte som har tilhørige barn under 15 år

Bokmål | Nynorsk | Nordsamisk
De foresatte kan få mer informasjon på denne siden.

Brev til unge som er tilhørige mellom 15 og 18 år

Bokmål | Nynorsk | Nordsamisk
Tilhørige mellm 15 og 18 år kan få mer informasjon på denne siden.

Dersom du (ungdom 15-18 år eller foresatt til barn under 15 år) er døpt og du likevel får dette brevet, kan du/barnet være feilregistrert i vårt medlemsregister. For å ha et oppdatert og korrekt medlemsregister er det derfor viktig at du tar kontakt på kirken.no/edialog.

Brevet vil gå ut til foresatte til 104.000 barn under 15 år og direkte til 14.000 unge mellom 15 og 18 år.

Kirkeloven § 3 nr. 2 pålegger i dag Den norske kirke å registrere udøpte barn av medlemmer som tilhørige. 1. januar 2021 erstatter ny trossamfunnslov (lov 24. april nr. 31 om tros- og livssynssamfunn) kirkeloven. Dagens lovregulerte tilhørigordning opphører, og medlemsregisterets tilhørige skal slettes.

Hvis foreldre til tilhørige under 15 år ønsker informasjon fra kirken, må de selv aktivt fylle inn barnets navn og fødselsdato for å få tilsendt informasjon på Min side.

Brevet blir sendt til din digitale postkasse, for eksempel Digipost. 

Dersom du ikke åpner brevet i Altinn (innen fire dager) eller du ikke har en slik digital postkasse, vil brevet komme som vanlig brevpost.

Dersom du som er forelder/foresatt til et barn under 15 år som i dag er registrert som tilhørig, og ønsker å motta invitasjoner til aktiviteter for barn i kirken, må du oppgi navn og fødselsdato for barnet på Min side. 

Dersom du er mellom 15 og 18 år og står registrert som tilhørig, må du bli medlem i kirken for å få tilsendt informasjon. Les mer om dåp og medlemskap i kirken her.

Alle barn som er tilhørige slettes fra kirkens medlemsregister. 

Dersom du som er forelder/foresatt til et barn under 15 år som i dag er registrert som tilhørig, og ønsker å motta invitasjoner til aktiviteter for barn i kirken, må du oppgi navn og fødselsdato for barnet på Min side.

Da kan du få informasjon fra din menighet om aktiviteter for familier, barn og ungdom, tilpasset ditt barns aldersgruppe, og invitasjoner til aktiviteter innenfor trosopplæringen.

Den norske kirke har ansatt et personvernombud, som er de registrertes kontaktperson. Personvernombudet har en uavhengig stilling og behandler henvendelser fra deg med taushetsplikt. Personvernombudet kan kontaktes på e-postadressen: personvernombudet@kirken.no

Kirken behandler følgende personopplysninger om deg:

1. Opplysninger som kirken mottar fra folkeregisteret. 

2. Opplysninger som kirken mottar i forbindelse med kirkelige handlinger.

3. Opplysninger som du kan velge å gi til kirken: Barnets navn og fødselsdato. Disse opplysningene blir slettet når du bestemmer det, hvis du melder deg ut av Den norske kirke, eller senest når barnet fyller 15 år.

Den nye loven ble vedtatt våren 2020 og trer i kraft 1. januar 2021.

Våren 2012 skjedde det historiske endringer i Grunnloven i tråd med kirkeforliket mellom stortingspartiene i 2008. Våren 2016 ble kirkeloven endret slik at Den norske kirke fra 1. januar 2017 opptrer som nasjonalt rettssubjekt. I april 2020 vedtok Stortinget en ny felles lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven).

Fra 1. januar 2021 oppheves kirkeloven og blir erstattet av den nye trossamfunnsloven og av kirkeordning for Den norske kirke som ble vedtatt av Kirkemøtet i 2019. 

For Den norske kirke har ordningen fungert slik at barn av foreldre som er medlem av Den norske kirke, er blitt regnet som tilhørende Den norske kirke ved fødsel.

Frem til 1. oktober 2018 ble dette registrert automatisk i våre registre, etterpå bare dersom foreldrene ønsket det. I kirkens registre står i så fall barnet oppført som tilhørig, noe som altså er en annen kategori enn medlem.

Tilhørige faller automatisk ut av Den norske kirkes registre når de fyller 18 år.

Staten innførte tilhørighetsordningen for å kunne beregne den offentlige støtten til tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke. Siden synet på hva det vil si å være medlem i et trossamfunn varierer (alle praktiserer for eksempel ikke barnedåp), regnet staten alle barn som tilhørende foreldrenes trossamfunn.

Registrerte trossamfunn mottar offentlig støtte for både medlemmer og tilhørende.