Grefsen kirke 85 år
Den 3. mars er det 85 år siden den høytidelige innvielsen av kirken vår, Det levende håps kirke.
Biskop Eivind Berggrav hadde vært her og lagt ned grunnsteinen i september 1938, og i sin tale da minnet han om uromeldingene fra Europa. Og situasjonen i Europa var fortsatt svært urolig i mars 1940, da kirken ble innviet. I sin tale minnet han om ordene i Korinterbrevet om at Ingen kan legge en annen grunnvoll enn den som er lagt, Jesus Kristus, og han minnet om Grefsen kirke som Det levende håps kirke.
Ønsket kirken høyt oppe
Det hadde lenge vært et stort ønske om en kirke på Grefsen. I 1899 kjøpte Aker kommune et større område i Nydalen for parkanlegg og kirke og prestebolig. I 1900 ble Nydalen bedehus vigslet til gudstjenestelig bruk, og dermed var savnet av en kirke i distriktet til en viss grad avhjulpet.
Grefsen menighet ble utskilt fra Vestre Aker som egen menighet i 1937, og det ble holdt gudstjenester på Grefsen og Kjelsås bedehus og på kapellene i Nydalen og Maridalen. Ole S. Fodnes var sokneprest i Grefsen menighet fra 1937.
Blant Grefsenbeboere var det et ønske om å få en kirketomt høyere oppe i området, og valget falt på tomten i Glads vei. Denne ble kjøpt, og allerede i 1925 la kommunearkitekten fram en første utredning med lysbilder og tegninger. Men det var først den 29. mai 1937 at det ved kongelig resolusjon ble bestemt at «Det tillates at der oppføres en kirke på en dertil utsett tomt i Glads vei på Grefsen i Grefsen prestegjeld i Oslo bispedømme etter en fremlagt plan utarbeidet av kommunearkitekten i Aker».
Viet før vigslingen
Det var stor glede da menigheten fikk sin egen store kirke. Allerede dagen før vigslingen var det to par som ble viet i den nye kirken.
Kirken var tegnet av kommunearkitekt Georg Greve, og var svært enkelt utsmykket med et enkelt kors over alterbordet. Glassmaleriene bak alteret, slik vi kjenner det nå, kom ikke før 25 år senere.
Vil du lese mer om Grefsen kirkes historie?
I anledning feiringen av Grefsen kirkes 75-årsjubileum i mars 2015 ble det laget en jubileumsutstilling, kalt "Grefsen kirke 1940 - 2015 - og den lange forhistorien". Gjennom tekst og historiske bilder blir Grefsen kirkes tilblivelse dokumentert. Klikk på linken her for å se digital versjon av utstillingen
Kirkens 85-årsjubilem vil bli markert på gudstjenesten 2. mars, fastelavnssøndag.
Tekst: Ingrid Hernes
Foto: Grefsen kirkes arkiv
Grefsen kirke før glassmaleriene:
Fra innvielsesgudstjenesten 3.mars 1940. Prosesjon inn i gudstjenesten. Foran går biskop Eivind Berggrav og Grefsens to prester – sogneprest Olav S. Fodnes med Bibelen og hjelpeprest Olav Aarflot med dåpsfatet. Bak dem er sogneprest Gustav Dietrichson i Vestre Aker (delvis skjult) og skolebestyrer Anton E. Leere. Bakerst sogneprest Peder Blessing Dahle i Ullern og sogneprest Ivar Welle i Østre Aker.
Mer om Grefsen kirke:
Grefsen kirke er en langkirke fra 1940, som også er sognekirke for Grefsen menighet.
Byggverket er i tegl, slemmet og kalkmalt og har 600 sitteplasser. Arkitekt for kirken var Georg Greve. Bygget har preg av norsk romansk stil, men har rettvinklede åpninger i stedet for romanske rundbuer. Dekoren er enkel. I koravslutningen er det glassmalerier utført av Oddmund Kristiansen.
Grefsen kirke har vernestatus som listeført kirke, eller en kirke som av Riksantikvaren er vurderte som et verneverdig kulturminne. Kirken er ikke fredet, men alle saker som gjelder endringer i eller ved en listeført kirke, også istandsettings- og vedlikeholdstiltak, skal sendes til Riksantikvaren for uttalelse..
En langkirke har et langstrakt kirkerom som skal symbolisere den hellige veien («via sacra») fra vest mot solens oppgang i øst. Denne kirketypen har vært den vanligste i Norge fra middelalderen frem til 1900-tallet. Typisk for denne kirketypen er at koret er smalere og lavere enn hovedskipet.
(Kilde:Wikipedia)