Den internasjonale bønnedagen og Den internasjonale kvinnedagen markeres av kvinner og menn over hele verden. Disse dagene har alltid satt søkelys på saker som omhandler kvinner og likestilling. Kampen og bønnen for en bedre fremtid - for alle.
Dagene minner oss om at mye positivt er skjedd når det gjelder kvinners likeverd og rettigheter, samtidig som det er langt igjen. 70% (850 millioner) av verdens aller fattigste er kvinner, kun 20% av parlamentarikere globalt er kvinner, kvinner eier 1% av jordens eiendommer, av 585 fredsavtaler som er forhandlet frem i tidsrommet 1990- 2010 var det kun 92 som hadde minst en referanse til kvinner. Sakene minner oss om at vi ikke kan stille oss likegyldig til ropene fra alle som lider og kjemper.
Fortellingen om den kanaaneiske kvinnens møte med Jesus og helbredelsen av hennes datter, forteller også om kamp for sannhet og verdighet.
Kvinnen har ikke noe navn. Hun har en annen etnisk tilhørighet enn israelittene og hun har beveget seg inn på ukjent område. Utallige kvinner kan identifisere seg med henne. For mange har vi ikke noe navn, og vi klassifiseres fortsatt i forhold til kategorier som kjønn, klasse og rase.
For første gang i et evangelium lar Matteus en kvinnes røst høres. Kvinnen, som ikke selv er jøde, skriker ut sin smerte og anvender en messiansk tittel idet hun tiltaler Jesus. Hun krysser på denne måten flere konvensjonelle grenser. Kvinnen ber om hjelp for sin syke datter. Men Jesus forholder seg taus, “han svarte henne ikke et ord.” Kvinnens skrik besvares ikke. På tross av at hun blir oversett, lar hun seg ikke knekke. Hun lar seg heller ikke avvise av disiplene. Deres forsøk på å isolere henne og gjøre henne taus, blir til inspirasjon for videre kamp. Målbevisst i sin tro, kjemper hun videre for sin sak. Igjen henvender hun seg direkte til Jesus med sitt rop om hjelp. Og hun går inn i en aktiv diskusjon med Jesus om hans egen symbolbruk. Hun etterstreber like vilkår for frelsen. Hun kjemper for overlevelse og hun bruker sin tro i denne kampen. Og hun har full tillit til at det er Jesus som skal hjelpe henne gjennom lidelsen og være hennes frigjører.
Til slutt gir hennes skrik gjenkjennelse. Jesus ser og erkjenner hennes liv og tro -og hennes ønske om liv for datteren. Og Jesus endrer seg: “Kvinne din tro er stor. Det skal bli som du vil.”
Norsk Salmebok nr.641/(158) 5.vers
“Nådigste Jesus, nå vil jeg meg binde
ved dine løfter, din trofaste pakt:
Hver den som ber og som leter, skal finne!
Så har de sanndrue lepper jo sagt.
Jeg vil med kvinnen fra Kanaans egne
rope i lengsel og aldri bli still
før du på bønnen i slutning må tegne:
Amen, ja amen, deg skje som du vil!”