”Hvem tar støyten?”
Dette var tittelen på en rapport fra Frischsenteret, Statistisk sentralbyrå og NAV om arbeidsmarkedet under koronakrisen, publisert for noen dager siden. Selv om tall og funn i rapporten viser at alle inntekst –og utdanningsgrupper er berørt av den pågående økonomiske krisen vi står midt oppe i nå, viser den likevel at det er en klar overrepresentasjon blant de nye arbeidsledige, av personer med lav inntekt, lav utdanning og lavinntekts familiebakgrunn. Kvinner er mer utsatt for å miste jobben enn menn. Unge er mer utsatt enn eldre. Innvandrere er mer utsatt enn øvrig befolkning. Jeg er spent på hvordan denne statistikken slår ut både lokalt i vår bydel og på verdensbasis på sikt.
Hvordan feire påskemorgen i slike tider? Hva hjelper det at Jesus døde på et kors og stod opp igjen fra de døde, hvis samfunnet er like urettferdig og nådeløst som på Jesu tid? Hvis det fortsatt er de samme menneskene som ”tar støyten”? De samme som vi hører om i de ulike bibeltekstene – enker og farløse, fattige og utstøtte? Hvem tar Jesus støyten for egentlig? Det er mange måter å tenke omkring Jesu død og oppstandelse, men akkurat nå i disse tider, slår det i hvert fall meg hvor dypt solidarisk Jesu korsdød er. Den er en protest mot all lidelse og urettferdighet. På langfredagen viser Jesus at han tar støyten sammen med alle som lider urett, også i disse tider – sammen med permitterte, arbeidsledige, ensomme, fattige, syke og døende. Jesus gikk lenger ned og dypere inn i verdens mørke enn vi levende mennesker kan erfare og forstå, enda lengre ned.
I dag er det påskemorgen og Jesu bevegelse snus, fra nedover til oppover, fra det mørke til det lyse, fra smerte til glede, fra død til nytt liv. Jeg ber om og håper at Jesu bevegelse oppover, Jesu oppstandelse, gir oss kraft til å stå oppreist i disse tider. Jeg ber om at bevegelsen oppover gir oss alle viljestyrke til fortsatt å kjempe for et rettferdig samfunn og et inkluderende arbeidsliv. Jeg ber om at Jesu bevegelse oppover, hjelper oss gjennom denne krisen, fra trussel om sykdom og død til nytt liv, fra kollektiv karantene til en ny og bedre hverdag sammen.
Amen.