Kristus bærer verdens synder og lidelser
Markus 15. 20-39
Langfredag er om Kristi lange lidelse på den siste, den mørkeste og mest stille fredagen i hele kirkeåret. «The Good Friday» kalles det i den engelske tradisjonen. Kristus som «Guds lam» båret verdens synder på sine skuldre til Golgata som kan gjenkjennes i Tiepolos maleri: «Verden på sine skuldre». I år markeres langfredag midt i en krevende tid preget av Koronakrisen. En tid som ble øyeåpner for mange om hvor dypt menneskeheten er knyttet til og avhengige av hverandre. Vår solidaritet med andre er inspirert av Kristi kors for å frelse verden. Det har blitt «dårskap» for noen, men «Guds visdom og Guds kraft» for oss (1 Kor. 1, 18,23). Guds kjærlighetsbibliotek. Oppfyllelsen av Guds løfte om sin frelse i Jesaja (53,4) ble realisert. Kristus «vårt påskelam» (1 Kor.5,7), ble ofret én gang for alle.
Langfredag døde Kristus en pinefull død. I sin nød ropte han, med høy skrik og tårer (Heb.5,7). Hans smerter gjenkjennes i Edvard Munchs kunstverk «Skrik» (1893), et universelt utrykk, den mest grunnleggende og følbare menneskeliv. Korsets budskap utfordrer oss til å vise solidaritet i andres nød, å ta være på særlig de sårbare menneskene som trenger andres hender. Negrenes uttrykk for sine lidelser inn i Jesu korsfestelse kan gjenkjennes i vår situasjon. Slik sang de:
“Var du der da de korsfestet min Herre?
Åh! Noen ganger får det meg til å skjelve!
Var du der da de korsfestet min Herre?”
Åh! Noen ganger får det meg til å skjelve!
Var du der da de korsfestet min Herre?”
Det er et utrykk for lidelsesovertakelse og dyp erkjennelse om deres plass i Jesu kors. At Kristi kors har god plass for alles lidelser. «La oss derfor frimodig tre fram for nådens trone, så vi kan finne barmhjertighet og finne nåde som gir hjelp i rette tid» (Heb.4,15-16).
Amen.