Diakoni-nettgudstjeneste i Stovner kirke 19. april 2020 2. søndag i påsketiden, kl.11:00. Preludium - Johann Sebastian Bach: 'Wer nur den lieben Gott lässt walten', BWV 642, fra 'Orgelbüchlein' (Liten orgelbok)
Inngangsord
2. søndag i påsketiden.
Velkommen til diakoni- nettgudstjeneste fra Stovner kirke som er arrangert i samarbeid med diakoni-utvalget. Vi har feiret nettopp påsken. Og påskens lys og oppstandelsens kraft må prege hverdagen vår videre i påsketiden i ca. 7 uker inntil pinsen. Påsken minner oss om at vi er kalt til å vitne om Jesu oppstandelse som første grøden. Samtidig er vi invitert til å leve i og vise videre Kristi kjærlighet til vår neste i ord og gjerninger.
Medvirkende:
Yohannes Mekonnen Shanka, prest
Sarai Mathisen-medliturg og taler.
Ansgar Beste-spiller for oss.
Berit Skråstad, leder av diakoni-utvalget-forbeder.
Josef Noll, Helge Vinorum video opptaker.
----
Inngangssalme NoS 738 «Noen må våke i verdens natt» Samlingsbønn
Syndsbekjennelse
Absolusjon
Tekstlesning
Prekentekst Johannes 21,1-14
Preken
Salme NoS 615 "Vi bærer mange med oss"
Forbønn med lystenning
Herrens bønn
Slutningssalme NoS 674 "Pris være Gud"
Sendelse
Velsignelse
3x3 klokkeslag
Utgangsord
Postludium Johann Sebastian Bach: Preludium i C, BWV 545
Det står skrevet i
Evangeliet etter Johannes 21:1-14
Siden åpenbarte Jesus seg enda en gang for disiplene ved Tiberiassjøen. Det gikk slik til: Simon Peter, Tomas, som ble kalt Tvillingen, Natanael fra Kana i Galilea, Sebedeus-sønnene og to andre av disiplene hans var sammen der. Simon Peter sier til de andre: «Jeg drar ut og fisker.» «Vi blir også med», sa de. De gikk av sted og steg i båten. Men den natten fikk de ingenting.
Da morgenen kom, sto Jesus på stranden, men disiplene visste ikke at det var han. «Har dere ikke noe å spise, barna mine?» sa Jesus til dem. «Nei», svarte de. «Kast garnet ut på høyre side av båten, så skal dere få», sa Jesus. De kastet garnet ut, og nå klarte de ikke å dra det opp, så mye fisk hadde de fått. Disippelen som Jesus hadde kjær, sa da til Peter: «Det er Herren.» Da Simon Peter hørte at det var Herren, bandt han kappen om seg – den hadde han tatt av – og kastet seg i sjøen. De andre disiplene kom etter i båten og dro garnet med fisken etter seg. De var ikke langt fra land, bare omkring to hundre alen.
Da de var kommet i land, så de et bål der, og det lå fisk og brød på glørne. «Kom hit med noen av de fiskene dere nettopp fikk», sa Jesus til dem. Simon Peter gikk da om bord i båten og trakk garnet i land. Det var fullt av stor fisk, ett hundre og femtitre i alt. Men enda det var så mange, revnet ikke garnet. Jesus sa til dem: «Kom og få mat!» Ingen av disiplene våget å spørre ham: «Hvem er du?» De visste at det var Herren. Så gikk Jesus fram, tok brødet og ga dem, det samme gjorde han med fisken.
Dette var tredje gang Jesus åpenbarte seg for disiplene etter at han var stått opp fra de døde.
Slik lyder det hellige evangeliet.
I dagens bibeltekst drar disiplene ut for å fiske. En del av disiplene hadde fisking som yrke. De prøver å holde seg til en normal hverdag med fisking selv om de nettopp har opplevd det store sjokket av å ha sett deres leder Jesus som bli torturert og latterliggjort på korset.
Disiplenes store sjokk, men ønske om å fortsette med en så normal som mulig tilværelse, kan ligne på situasjonen i nesten hele verden den siste tiden. Vi har fått oppleve en stor krise. Vi har sett hvor uforutsigbart og sårbart livet er når alt plutselig blir overtatt av en pandemi. Mange har prøvd å gjøre det beste ut av det og holde seg til en normal hverdag hjemmefra men det har ikke vært lett og ikke alle har hatt det bra.
Til tross for disiplenes store sjokk så prøver de hele natten å få noen fisk men de får ingenting. Dette hadde store konsekvenser for disiplene fordi de livnærte seg av fiske. På samme måte har mange i hele verden nå mistet jobbene sine og inntekt på grunn av pandemien. Mange lever i en usikker hverdag om hvordan de skal livnære seg. De som hadde lite fra før er ekstremt sårbare nå. Ikke alle land i verden har nok ressurser så det er mange mennesker som ikke kommer til å få økonomisk hjelp av myndighetene sine. Og ikke alle som er i Norge har rett på økonomisk hjelp så det blir mange med behov i den tiden.
I historien dukker Jesus opp på morgenen på stranden og foreslår at disiplene prøver igjen ved å kaste garnet på andre siden av båten. De visste ikke at det var Jesus som talte til de. Kanskje disiplene lurte på hvem den fremmede var som ba dem om å prøve en gang til men ved å gjøre det på en litt annerledes måte? Kanskje disiplene tenkte at de var ekspertene på fisk siden flere av de hadde fisking som karriere og de syntes at forslaget virket merkelig når de hadde stått på hele natten? Hvorfor skulle de høre på en fremmed med et merkelig forslag? Men heldigvis hadde disiplene ikke noe å tape og de prøver det Jesus foreslår om å kaste garnet på andre siden av båten. Og det fungerer! De får så mange fisk at de ikke klarer å dra opp garnet. Og når dette skjer så kjenner de at det var Jesus som var der med dem. De tar fisken inn på land og deler et måltid med Jesus.
I dag er det diakoniens dag i vår menighet. Diakoni er kirkens omsorgstjeneste. Det er evangeliet i handling og uttrykkes gjennom nestekjærlighet, inkluderende fellesskap, vern om skaperverket og kamp for rettferdighet. Diakoni i menigheten er ikke bare diakonens arbeid. Alle som følger Jesus er kalt til å vise nestekjærlighet og dette fører til at vi inkluderer hverandre, tar være på hverandre og står opp for hverandre. Å gjøre dette kan noen ganger være lett men andre ganger kan det være vanskelig. Og det oppleves spesielt vanskelig i den tiden hvor det er så mange i nød og det er så mange begrensninger på hva en kan gjøre. For å være et medmenneske i den tiden kan det kreve at man må tenke nytt og gjøre ting på en annerledes måte som når disiplene kastet garnet på andre siden av båten. I vår tid så har pandemisituasjonen dukket opp uanmeldt som en fremmed og presser oss til å vurdere hvordan vi skal fortsette å være disipler. Hvordan kan vi møte andre i denne situasjonen? Hvordan kan vi møte det ukjente og livets kriser når de rammer uten å glemme nestekjærlighet, å inkluderende hverandre, å ta vare på hverandre og å stå opp for hverandre.
Historien om disiplene og fisketur har en fin avslutning. Disiplene får masse fisk fordi de hørte på den fremmede som foreslo noe annerledes og til deres stor overraskelse får de treffe Jesus igjen etter at han hadde blitt korsfestet. De får dele et måltid og ha felleskap sammen. Det kunne være lett å si at vår erfaring med pandemien også kan ha en enkel og fin avslutning men det vet vi ikke akkurat nå. Det er mye som fortsatt er usikkert og konsekvensene av det som har skjedd kommer til å prege verden en stund fremover. Men det som er vakkert i den historien er at Jesus blir åpenbart for disiplene når de tørr å gjøre noe helt annerledes. Om vi tørr å tenke annerledes for å være medmennesker i den tiden og om vi tørr å møte det ukjente med kjærlighet i våre hjerter selv om det virker rart og skremmende så kan vi også bli overrasket. Vi kan oppdage som disiplene at Jesus har vært der hele tiden og gir oss mot. Jesus i historien hjalp disiplene til å få fisk og inviterte de til å komme og spise et måltid. På sammen måte inviterer Gud også oss til å være med. Med Guds hjelp kan vi vise omsorg og dele med hverandre. Noen av oss har kunnskap om fisking, andre har garn og andre har en båt. Det er nok fisk til alle når vi står sammen med nestekjærlighet.
Ære være Faderen og Sønnen og Den hellige Ånd som var, er og blir en sann Gud fra evighet til evighet.