Hvordan endte du opp på torsdagstreffet?
- Etter at mannen min havnet på sykehjem begynte jeg med Tai Chi på Bergkrystallen omsorgssenter. Der traff jeg ei herlig dame som heter Florence. Etter at vi var ferdige spurte hun om jeg ville bli med i kirken på torsdagen. Jeg visste jo ikke hva som foregikk der. Hun forklarte at «-man kommer sammen, spiser vafler og har det hyggelig. Litt religion blir det.» «-Det tåler jeg,» svarte jeg. Etter det har jeg kommet hit hver torsdag.
Torsdag – da er jeg opptatt
Hvorfor hver torsdag?
- Det hender jeg blir invitert til noen andre på torsdager – men da sier jeg: «torsdag – da er jeg opptatt!» Hvis jeg ikke kommer så føler jeg som om jeg har gått glipp av noe.
Hva går du glipp av?
- Torsdagstreffene er veldig hyggelig. Jeg kommer meg ut, treffer hyggelige mennesker. Det har hjulpet meg masse. Det er et veldig godt miljø der og de som vanker på torsdagstreff kommer veldig godt overens. Det er en fin og inkluderende gjeng, og vi har mange gode samtaler. Og så får vi oppleve mye fin musikk, det er mye bra underholdning og interessante foredrag. Du lærer jo mye og for meg som ikke har barnebarn så er det koselig når barnehagen kommer og synger. Det er minimum kanskje 20 minutt med religion, og man har jo ikke vondt av å synge litt for maten og høre på at vår diakonale medarbeider Jørgen sier noen ord. Det har ingen agnostiker tatt skade av.
For alle
- Torsdagstreffet og frivillighetssentralen har vært fantastiske for meg etter at jeg ble alene. Jeg var jo ikke vant til det, sier Berit og smiler. Torsdagstreffet er for alle! Uansett om du er et ektepar eller enslig – om du tror eller ei.
Artikkel hentet fra Lambertseter menighetsblad 4/2018