Bots -og bønnedagsgudstjeneste er en dag til modig ettertanke.
I gudstjenesten hører vi Guds ti bud og vi skal sammen be om tilgivelse og at Guds gode vilje får råde.
I dag får alle en mulighet til konkret å gå opp til alterringen og motta syndenes forlatelse. Eller om du velger å sitte på første rad.
Og hver enkelt får tilsagt:
«Etter Jesu Kristi ord og befaling tilsier jeg deg alle dine synders nådige forlatelse, i Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn. Amen.»
Denne delen avsluttes med en bønn der vi overgir oss med alt vi er – både det svake, skadete og det sterke - i Guds nådige hender.
Bots- og bønnedagen som er lagt til siste søndag i oktober, har i seg mange tradisjoner. Dels uttrykker dagen et anliggende vi kjenner gjennom hele kirkehistorien; at Guds kirke på jord kommer sammen for å gjøre bot og for å be. Dels er dagen uttrykk for at kirken gjennom historien har kalt sammen til egne bots- og bønnedager knyttet til særlige hendelser.
Det var fra gammel tid av skikk i kirken å holde bots- og bønnedag ved bestemte anledninger, f.eks. store ulykker. Som fast dag i kirkeåret har Bots- og bønnedag forholdsvis kort historie, - med plassering på ulike steder i kirkeåret gjennom ulike tider. Dagen har hatt det særpreget at folket/menigheten står fram for Gud i bønn og bot. Bots- og bønnedag er en dag for selvransakelse, oppgjør og bønn.
Det blir musikk for cello og piano av bl.a. J.S. Bach og M. Bruch. Cellist Ingrid Shank deltar sammen med kantor Sophia Blum.