Søndagens evangelium: Joh. 12,20-33 – «Hvetekornets lov»
For noen år siden hadde vi fastelavnssøndag karnevalsgudstjeneste for store og små i Nordberg kirke. De voksne var vel for sjenerte til å kle seg ut, men barna stilte opp i alle slags fantasirike påkledninger. Det var supermann og tigergutter, klovner og prinsesser og mange slags kreasjoner i kirkebenkene denne søndagen. Det ble en fargerik, livsbejaende og glad feiring. Fest før faste!
Under gudstjenesten kunne de som ville komme fram, bli korstegnet på pannen med vannet fra døpefonten og høre ordene «du er Guds elskede barn» sagt til hver enkelt. Store og små kom på rekke og rad og ble minnet om at de er Guds barn og døpt i Jesu navn. Et av barna som kom fram og fikk høre dette, ble så henrykt at hun sprang ned til foreldrene i kirkebenken mens hun ropte høyt av glede «Jeg er Guds elskede barn! Jeg er Guds elskede barn!»
I søndagens evangelium er det ikke mye spor av glede eller fest før faste. Her er det alvoret som møter oss, idet Jesus retter blikket framover mot det som siden skal skje ham. Han bruker hvetekornet som bilde, og sier: «Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare dette ene kornet. Men hvis det dør, bærer det rik frukt».
Når jeg ser på bildet av den lille klovnen som blir tegnet med vannkors i pannen, så tenker jeg at ja, det Jesus gjorde, har båret rik frukt, og gjør det fortsatt. Over hele verden har mennesker fått ta imot ordene om å være Guds elskede barn. Foreldre har gjennom århundrene båret sine barn til døpefonten, eller man har gått selv til dåpsstedet. Så er man i Faderens og Sønnens og Den hellige Ånds navn døpt til Jesu død og oppstandelse, og har dermed del i hvetekornet som dør i jorden – og dermed bærer rik frukt.
Fastelavnssøndag med fest før faste inviterer oss til å feire livet, samtidig som vi også retter blikket mot kommende onsdag, askeonsdag. Da minnes vi om vår dødelighet, at vi er støv.
Vi vet at vi skal dø. Derfor feirer vi livet.
Vi vet at lyset alltid overvinner mørket. Derfor ser vi med tillit fram til den dagen da Gud skal gjøre alle ting nye.
Vi er Guds elskede barn.
Salme for dagen: Nr 162 «Såkorn som dør i jorden».
Såkorn som dør i jorden,
oppstår som fylte aks.
Druer som knuses i gjærkar,
modnes til gyllen vin.
Gud, gi oss troen tilbake:
tro gjennom dypest mørke,
liv gjennom natt og død!
Vi som ble døpt til Kristus,
døpt til hans død og grav,
eier oppstandelsens løfte:
lovsang og evig liv.
Himmelens lovsang begynner
her hvor du selv er nær oss,
midt i vår natt og død.
Såkorn som dør i jorden,
lever i nye korn.
Kristus, i måltidets samfunn
gir du oss livets brød.
Deg skal vi takke og tilbe!
Slektenes evige lovsang
stiger fra natt og død!
Kristin Stang Meløe
Sokneprest