Innflyttingen startet i fjor. Ved månedsskiftet januar/februar er det kommet folk i 154 leiligheter. I dette første byggefeltet, "Frysjalia borettslag", er det i tillegg rundt 20 leiligheter som er ferdigstilt, men ikke solgt ennå.
- De første flyttet inn før jul. Mange av dem kom fra lokalmiljøet. Noen hadde bodd i villa tidligere. De kan være pensjonister og enslige, forteller Petter Bay Braathen.
Han er prosjektleder for utbyggingen, som Stor-Oslo Eiendom og OBOS står bak.
Hvordan går salget?
Braathen forteller at det var mindre interesse for å kjøpe tidligere, blant annet etter at det kom restriksjoner på bankenes lånefinansiering i april 2017.
- Kanskje var det vanskelig å se for seg hvordan dette kunne bli. Men da vi tok av plasten rundt de første bygningene, løsnet det. I 2019 solgte vi tre leiligheter i uka, og nå i januar har salget vært veldig bra.
Utbyggerne har satt i gang produksjonen av det neste tilstøtende byggetrinnet, "Kikut sameie". Der skal det bli rundt 225 selveierleiligheter med et planlagt torg i Frysjaparken. Mange av boligene er allerede solgt. På dette feltet er det en høyere andel unge fra sentrum, fra bydeler som Sagene og Torshov, som flytter opp for å komme nærmere Marka, ifølge Braathen.
Han beskriver hele utbyggingsprosjektet i Frysjaparken som en lang loff. Hvert byggefelt er som en skive som skjæres av loffen. For hvert felt må de selge så og så mange leiligheter på forhånd, før banken sier at de kan sette i gang utbyggingen.
- Men vi har store eiere bak oss i Stor-Oslo Eiendom og i OBOS, og vi planlegger mellom 800 og 900 boliger totalt, litt avhengig av størrelsen på leilighetene vi bygger, sier Braathen.
Kafé, butikker og skole
- Inne i 2. byggefelt, "Kikut sameie", skal det bli et spisested, et pizzeria, der du kan kjøpe deg litt mat og et glass vin om kvelden, sier Braathen.
I 3. byggefelt er planen at det også skal bli en god del næringslokaler langs Frysjaveien. Braathen forteller at de har kontakt med aktører som Meny, et apotek, en blomsterbutikk og kanskje er lite treningssenter med mulighet for å praktisere yoga.
- I 4. byggefelt er det tenkt å bygge en barnehage. Midt gjennom feltet er det planlagt en handlegate, et grønt parkbelte. Det blir opp til hver utbygger langs denne gaten å sørge for parkbeltet på sin tomt.
- Hva med skole?
- Oslo kommune har kjøpt Møller-eiendommen for å bygge skole der med plass til 840 elever. Tanken er å lage et flerbruksbygg, som også kan romme bibliotek og gymsal som er tilgjengelige for nabolaget etter skoletid. Men utfordringen er at Møller hadde muligheten til å utvide leieavtalen sin helt fram til 2030, og det har skjedd. Så hvis det skal komme noen skole tidligere, må kommunen eventuelt kjøpe Møller ut av leieavtalen, forteller Braathen.
Han har også det han kaller en "kongstanke":
- Tanken er å bygge bro fra skolen over Akerselva til kulturstien på den andre siden. Og å knytte skolen, handlegata og parkbeltet sammen helt opp til Brekke gård.
Et trafikkproblem?
I dag er det stor trafikk i Frysjaveien. Noe av tungtrafikken vil forsvinne når industrien blir borte. Men gjennomgangstrafikken til Kjelsås vil bestå. Den alternative ruten via Maridalsveien gjennom Korsvoll og ned Kjelsåsveien er smal og tåler neppe stor trafikkøkning. Så hvordan skal trafikken avvikles når det kommer mange nye beboere?
Braathen skisserer følgende løsning:
- Den nye Frysjaveien blir en strøksgate med lav hastighet. Vi har et makstall på antall parkeringsplasser i Frysjaparken på under én bil per leilighet. Vi tenker oss et samarbeid med Bertel O. Steen og Vy om bildelingsordninger, der man kan leie bil ved å laste ned app’en til Vy eller den til Bertel O. Steen som heter "Otto". Tre biler fra Vy er allerede på plass i området, forteller Braathen.
- Langs Kjelsåsveien vil kommunen anlegge fortau på begge sider. Vi har også vært i kontakt med Ruter og NSB, som vil øke antall avganger.
I mellomtiden går arbeidet for fullt på det som blir det største nye boligfeltet i bydelen på noen tiår.