Den stille uken og påsken

Palmesøndag, den stille uke, skjærtorsdag, langfredag, påskeaften, første og andre påskedag: Det skjer noe i domkirken.

Noe som handler om livet og troen. Og om døden og tvilen. I løpet av ni dager går vi igjennom et drama som dypest sett viser oss forbindelsen mellom kaos og kosmos. Vi gjør det gjennom små og store gudstjenester, lesninger og konserter.

Påsken kan kanskje lettest oppsummeres i kontraster. Det handler om vennskap og svik, forrådelse og forsoning, angst og glede, mørke og lys, død og liv. For, kaos og kosmos har så mange uttrykk. Uttrykk å kjenne seg igjen i. Uttrykk å leve seg inn i. Uttrykk som kan få oss til å tenke, føle, gråte, le. Det viktigste er kristendommens budskap om at det er sammenheng mellom dem: Av kaos skapes kosmos, av død spirer liv, av fortvilelse vokser en tro.

Og det er til å erfare. Derfor deler vi tekster fra bibelens første sider om mørket som fantes fra begynnelsen av, vi leser om frigjøringen og utvandringen fra Egypt, og vi leser om Jesus som kom til Jerusalem og ble både hyllet og forlatt, sveket og tilbedt. Fortellingen om Jesus er en underlig fortelling. Den går ut over livet i bokstavelig forstand. Den gir fellesskap i møte med ensomheten. Den gir håp i møte med døden.

Oslo domkirkes program i påsken finner du under «Hva skjer?»