Vesper er en tidebønn, altså en av de korte bønnegudstjenestene som er knyttet til bestemte tider på døgnet, og som inneholder davidssalmer, hymner, lovsanger og lesninger. Selve ordet vesper er latin for «kveld», og gudstjenesten holdes om ettermiddagen, etter at solen er gått ned og dagens arbeid er gjort. Tradisjonen for en slik daglig aftensang går helt tilbake til kirkens første århundrer, og vesper er (sammen med nattbønnen matutin) den eldste og viktigste av tidebønnene. Tidebønnenes liturgi utviklet seg gjennom den tidlige middelalderen, men fra gamle bønnebøker kan man se at de liturgiske tekstene til vesper har vært omtrent slik de er nå helt fra 7–800-tallet.
Deler av musikken som Consortium Vocale fremfører denne fredagen, er nesten like gammel. Vi har hentet liturgien fra markeringen av apostlenes festdager. Det er fordi 28. oktober er dagen for to av de mindre kjente apostlene, Simon seloten og Judas Taddeus. «Simonsmesse» eller «toapostelmesse», som dagen ble kalt i eldre tider, ble feiret også i Norge og er merket på primstaver, ofte med et dobbeltkors. En apostelfest var viktig i middelalderen, og davidssalmene i vesperen er derfor de samme som på søn- og høytidsdager. Vi synger Dixit Dominus og Confitebor – i middelalderen ville det vært enda tre til. Som alltid under vesper synges også Marias lovsang, Magnificat.
Til hver av salmene og til Magnificat hører en antifon, som består av passende bibelvers for dagen. I dette tilfellet er det utdrag av Jesu ord til sine disipler. Tonsettingen av disse antifonene er fra 900-tallet, om ikke enda tidligere, og grunnlaget for vår fremføring er et vakkert håndskrift fra slutten av det århundret av en sanger som het Hartker fra St. Gallen, og som ennå er bevart i klosterbiblioteket der. Andre deler av repertoaret, som responsoriet og hymnen, er nok noe yngre, men også de er fra middelalderen.
Liturg denne fredagen er Jonas Lind Aase, og Marcus André Berg er med på orgel. Velkommen!