Kirken.no bruker såkalte cookies til trafikkmåling og optimalisering av innhold. Hvis du klikker «Jeg forstår, lukk meldingen» aksepterer du at vi bruker cookies på sidene. Vil du vite mer om cookies, trykk «les mer».

Jeg forstår, lukk meldingen

Les mer

Draumkvedet i høymessen

Olavs sjel forlater ham og reiser til det hinsidige. På trettende dag jul kommer den tilbake, og han forteller om sine syner for menigheten. Kristi åpenbaringsdag 7. januar synges Draumkvedet i høymessen.

Draumkvedet er vår mest kjente folkevise, og et viktig uttrykk for vår musikk- og kulturarv. I teksten hører vi om Olav Åstason. Han står foran menigheten trettendedag jul og forteller om sine drømmesyner. Sjelen hans har forlatt jordelivet og vært på en reise inn i det «hinsidige», men er nå kommet tilbake. Han forteller om alt det overveldende han har sett.

Ludvig Mathias Lindeman (1812–1887) var organist i Vår Frelser kirke, nå Oslo Domkirke, i nærmere 50 år. Han var også en stor komponist og ikke minst samlet han inn og utgav store mengder folkemusikk. For Lindeman var det viktig å bringe folkemusikken til hele folket og gjøre det til alles eie. Draumkvedet høres ofte i ulike varianter av tekst og melodi, slik det er med folkemusikk som overføres som en muntlig tradisjon. Draumkved-teksten vi bruker ved denne høymessen, er etter Hulda Garborg, basert på Maren Ramskeid fra Kviteseid, en kilde som i dag regnes som særlig pålitelig og interessant.

Vi bruker tre ulike melodier i Draumkvedet. Koret synger Lindemans kor-arrangement i veksel med folkesanger og felespiller. Også prest og menighet er med og synger Olavs fortelling.

Kristi åpenbaringsdag
Valborg Orset Stene, Frode Lagset og Kristin Müller-Nilssen, liturger


Draumkvedet

Rasmus Kjorstad, felespiller
Unni Løvlid, folkesanger
Oslo Domkor
Vivianne Sydnes, dirigent
Marcus André Berg, orgel

Prekentekst: Luk 2,40-52