Olivier Messiaen Kvartett for tidenes ende
Medvirkende: Stig Nilsson, fiolin - Hans Christian Bræin, klarinett - Bård Bosrup, cello - Ieva Berzina, flygel.
Innledende foredrag ved Yngve Slettholm.
Billetter ved inngangen (150 / 100 / barn, ungdom og studenter gratis).
Tid og sted: Søndag 27. november kl. 19 i Østre Aker kirke
Om verket
Historien om Messiaens Kvartett for tidenes ende er like eventyrlig som selve musikken. Dette verket skrev Messiaen i tysk fangenskap under andre verdenskrig, og det er kanskje et av hans mest kjente og spilte verk. Den spesielle kombinasjonen av instrumenter, fiolin, klarinett, cello og piano, var et resultat av at han skrev det til medfanger i fangeleiren. Opprinnelig var det en trio som ble uroppført utendørs i leiren, på en regnværsdag i januar 1941.
Enda viktigere var at under de ekstreme omstendighetene ble komponisten konfrontert med visjoner han kanskje ellers ikke ville ha hatt. De var nær knyttet opp til Johannes Åpenbaring, hvor den femte engelen viser seg og kunngjør tidens slutt. Messiaen oppfattet dette bibelverset som en kunngjøring om at tiden skulle opphøre å eksistere, og noe lignende kan man tenke seg han følte på kroppen i de forhold han levde under – noe nær et helvete.
Dette bidro sterkt til at Messiaens tonespråk, som allerede var langt på vei utviklet, skulle gjøre et stort sprang, spesielt i retning av rytmisk fornyelse. At tiden for en musiker opphører å eksistere, er en nokså inngripende idé, tenk om den begynner å gå baklengs?
I den sjette satsens unisone raseridans oppstår rytmer som kan gå både forlengs eller baklengs. Den første satsens rytmiske forløp i klaver og cello er som et grep av uendeligheten: Prosessen vil kunne fortsette i over 65 timer før den samme situasjon gjentas. Femte og åttende sats har tempi som ligger på grensen av det mulige hva langsomhet angår. Her står tiden virkelig stille, og fargene er av en himmelsk skjønnhet.
Kvartetten ble spilt igjen i Paris samme år, men da hadde klarinettisten og fiolinisten forsvunnet under jorda. Tre år senere hadde Messiaen fullført den gigantiske klaversyklussen Tyve blikk på Jesusbarnet, men det måtte vente til krigens slutt på sin førstefremførelse, med Messiaens elev og senere hustru, Yvonne Loriod, ved klaveret. Det frembrakte en skandale som Paris knapt hadde sett maken til siden urfremførelsen av Stravinskys Vårofferet i 1913. Kombinasjonen av det nye tonespråket med sine erotisk ladede harmonier og rytmer, med det uttalte religiøse innholdet, fikk folk til å steile. Men egentlig gjorde ikke Messiaen annet enn å videreføre de nyvinninger han hadde gjort i fangeleiren.