«Se, vi går opp til Jerusalem,
til byen med glans og ære,
for Frelseren sa oss at der han er,
skal vi ved hans nåde få være» - NoS 117
Vi er på vei inn i Den stille uke.
På Palmesøndag følger vi Jesus på vei inn i Jerusalem, og uken som følger er mettet med innhold: vi får følge Jesus og disiplene inn i Jesu siste dager, via kors og død og møter ham igjen seirende Påskedag. Gudstjenestene på Skjærtorsdag, Langfredag og Påskedag henger dermed uløselig sammen, ja opprinnelig er de blitt feiret som én gudstjeneste i tre akter eller deler – Triduum.
Skjærtorsdag, gudstjenestens første akt, er kvelden da Jesus delte det siste måltidet med disiplene sine før han ble tatt til fange og ført bort. Vi møtes til fellesskap, sang og glede, og vi får kjenne på kontrastene og skjørheten når fellesskapet bryter opp, og disiplene går hvert til sitt. Judas forråder Jesus, og Peter skal snart flykte ut i natten. Vi skal høre påskehistoriens første del, og vi skal ta del i en eldgammel tradisjon ved å dekke av alteret, slukke lysene, dele et kveldsmåltid, og gå ut i kveldsmørket i stillhet. Vi minnes at Jesus ble forlatt av sine nærmeste, og vi inviteres til kontemplasjon og stillhet. Jesus ble forlatt, og han er nær alle som blir forlatt.
Gudstjenestens andre akt, Langfredag, fortsetter i Haugerud kl 11:00. Den lange fredagen – dagen da mørket rår. Kirkerommet er nakent etter at vi på Skjærtorsdag tok ned alle de ytre symbolene vi vanligvis omgir oss med. Vi skal samles til stillhet, sang og ettertanke. Lidelseshistorien leses. Vi forlater kirkerommet i stillhet. Langfredag er dagen da Gud selv døde, og vi blir minnet om vår egen dødelighet. Jesu liv gikk ikke utenom smerte, ensomhet og død. Våre liv bærer også smerte i seg, og Jesus går med oss. Dette er Langfredags løfte. Vi er ikke alene, selv ikke i den mørkeste timen.
Påskedag samles vi igjen til gudstjenestens tredje og siste akt, i Haugerud kirke kl 11. Nå viker sorgen for glede! Vi bærer med oss blomster og lys inn i kirkerommet, for nå har underet skjedd – livet vant, dets navn er Jesus!
Mørket er overvunnet, døden har mistet sin makt. Større frihet finnes ikke: påsken proklamerer at Jesus har seiret over døden og det onde. Livets krefter kan ikke bindes!
Vi kan ikke fatte det, men sangen og liturgien gir oss ord til å sette på det underfulle som har skjedd: Ham være ære for kjærligheten som er sterkere enn døden!
Slik er tanken bak Den stille uke og Triduum, vi tas med inn i Jesu innerste krets. Vi får kjenne på Skjærtorsdags fellesskap og vennskap, og får merke hvor skjørt livet er når hedersgjesten føres bort. Langfredag er verdens mørkeste døgn, men historien slutter ikke der. Natten etterfølges av Påskedag. Mørket følges av lyset, og vi får se og kjenne at det er sant at kjærligheten tror alt, håper alt og overvinner alt.
Med ønske om en velsignet påskehøytid – og vel møtt til gudstjeneste.
Annette Kvernevik Dreyer