De godt over 30 fremmøtte satte tydelig pris på en ryddig fremstilling av kompliserte temaer. På en drøy time var man innom bl.a. dette:
- Kildene til Det nye testamente. En mengde papyrusfragmenter fra ca. år 125 og utover.
- Var Jesus en historisk person? Hvalvik sa at nær alle som jobber historisk mener det.
- Forskjellige retninger i forskningen omkring Det nye testamentes tekster (fra kritiske til mer positive retninger). Hvalvik plasserte seg selv som en med kildepositiv tilnærming.
- Kanondannelse. Ifølge Hvalvik ble ikke samlingen av Det nye testamentes skrifter fastsatt på noe kirkemøte, men var blitt til nærmest av seg selv, og så anerkjent av kirkemøter. De fire evangelieberetningene i vårt Nye testamente forelå svært tidlig som et samlet knippe og ble sett på som en helhet.
- Oversettelser. Hvalvik: Det er ekstremt vanskelig å oversette en antikk tekst. Alle oversettelser er tolkninger, også ord-for-ord-oversettelser. Men hovedtrekkene er det full enighet om.
- Var Jesus Guds sønn? Hvalvik påpekte at det da er viktig å presisere spørsmålet. F.eks.: Står det i kildene? Ja. Kan en bevise det historisk? Nei. Og hva betyr Guds sønn?
- Når ble Jesus Messias? Hvalvik distanserte seg fra tanken om at dette skjedde ved oppstandelsen og argumenterte for sitt syn ut fra hvordan temaet er behandlet i Det nye testamente.
- Sto Jesus opp legemlig? Igjen mente Hvalvik at en måtte presisere spørsmålet. Ut fra kildene kan det neppe bevises. Men Hvalvik mente at man ut fra den virkning hendelsene rundt Jesu død har hatt, kunne hevde at det var svært sannsynlig, og ga en rekke eksempler på det.
Etter samtalen var det tid for noen spørsmål fra salen.