Vigselsliturgien

O R D N I N G   F O R   V I G S E L

 

1  Preludium/Inngang

Orgelmusikk eller annen egnet musikk til preludium/inngang. Brudeparet kan gå sammen fram til koret og sette seg på sine plasser. Det vanligste er likevel at brud ledes inn i kirken av far eller annen representant for familien. Dersom det er ønskelig, kan brudeparet, en eller begge, forlovere, representant(er) for familiene, liturg og andre gå inn i kirken i prosesjon. Deretter kan det fremføres egnet vokal- eller instrumentalmusikk.

 

2  Inngangsord

 

3  Salme

 

4  Skriftlesning (DU FINNER ANBEFALTE TEKSTER LENGER NEDE PÅ SIDEN)

L  Gud har skapt oss til å leve i fellesskap med ham og med hverandre. (osv.) …………

La oss videre høre fra Guds ord.

 

2-4 av de vedlagte tekstene (se lenger bak) eller tilsvarende tekster fra Bibelen leses, minst én fra hvert av de to testamentene. Skriftlesningene kan leses av medlemmer av bryllupsfølget. De som skal lese, går samlet frem til lesepulten. Brudepar og menighet sitter under lesningen. Siste lesning avsluttes med: ”Slik lyder Herrens ord.”

 

Her KAN følge

5  Salme

Salmen kan erstattes av egnet vokal- eller instrumentalmusikk.

 

6  Tale

Liturgen holder en tale over et av de skriftordene som er lest under ledd 4 eller over en annen høvelig tekst.

 

7  Ekteskapsinngåelse

L  Kom nå fram til Herrens alter, så vi kan høre deres løfter til hverandre og be om Guds velsignelse over dere og over hjemmet deres.

Brudeparet går fram til alterringen.

 

a. ENTEN

For Gud vår Skapers ansikt og i disse vitners nærvær spør jeg deg, (brudgommens fulle navn): Vil du ha (brudens fulle navn), som står ved din side, til din ektefelle?

Brudgommen:  Ja.

L  Vil du elske og ære henne og bli trofast hos henne i gode og onde dager inntil døden skiller dere?

Brudgommen:  Ja.

L  Likeså spør jeg deg, (brudens fulle navn): Vil du ha (brudgommens fulle navn), som står ved din side, til din ektefelle?

Bruden:  Ja.

L  Vil du elske og ære ham og bli trofast hos ham i gode og onde dager inntil døden skiller dere?

Bruden:  Ja.

L  Så gi hverandre hånden på det.

Brudeparet vender seg mot hverandre
og gir hverandre høyre hånd.  Liturgen legger sin hånd på brudeparets hender.

For Guds ansikt og i disse vitners nærvær har dere nå lovet hverandre at dere vil leve sammen i ekteskap, og gitt hverandre hånden på det. Derfor erklærer jeg at dere er rette ektefolk.

 

b. ELLER 

For Gud vår Skapers ansikt og i disse vitners nærvær spør jeg deg, (brudgommens fulle navn): Vil du ha (brudens fulle navn), som står ved din side, til din ektefelle?

Brudgommen:  Ja.

L  Likeså spør jeg deg, (brudens fulle navn): Vil du ha (brudgommens fulle navn), som står ved din side, til din ektefelle?

Bruden:  Ja.

L  Gjenta nå etter meg.

Brudgom og brud vender seg til hverandre. De gir hverandre hendene og blir stående slik mens de avgir løftet.

Liturgen leser løftet ledd for ledd, deretter fremsier brudeparet det, den ene først.

L  Jeg tar deg   (navnet nevnes)   til min ektefelle.

B  Jeg tar deg   (navnet nevnes)   til min ektefelle.

L  Jeg vil elske og ære deg

B  Jeg vil elske og ære deg

L  og bli trofast hos deg i gode og onde dager

B  og bli trofast hos deg i gode og onde dager

L  inntil døden skiller oss.

B  inntil døden skiller oss.

Deretter gjentas løfteavleggelsen på samme måte av den andre ektefellen.

Liturgen legger sin hånd på brudeparets hender.

For Guds ansikt og i disse vitners nærvær har dere nå lovet hverandre at dere vil leve sammen i ekteskap, og gitt hverandre hånden på det. Derfor erklærer jeg at dere er rette ektefolk.

 

Her KAN følge

8  Overrekkelse av ringer

 

a. ENTEN

L  Gi nå hverandre ringene, som dere skal bære til tegn på løftet om troskap.

Hver av dem setter ringen på fingeren til den andre, brudgommen først.

 

b. ELLER (– dette alternativet kan ikke brukes hvis en brukte gjenta-etter-presten-varianten i punkt 7)

 

L  Gi nå hverandre ringene, som dere skal bære til tegn på løftet dere har gitt hverandre.

Gjenta etter meg.

Liturgen leser ordene ledd for ledd, deretter fremsier brudeparet dem, den ene først.

L  (Navnet), jeg gir deg denne ring

B  (Navnet), jeg gir deg denne ring

L  som et tegn på mitt løfte om kjærlighet og troskap.

B  som et tegn på mitt løfte om kjærlighet og troskap.

 

Ringen settes så på fingeren til den andre. Deretter gjentas overrekkelsen på samme måte av den andre ektefellen.

 

9  Forbønn

L  La oss alle be.

Ekteparet kneler ved alterringen.

Liturgen ber for brudeparet med håndspåleggelse en av følgende bønner, som avsluttes med Herrens bønn.

Eventuelt kan også andre i følget delta i forbønnen med håndspåleggelse.

I

Prest ber fast bønn

II

Her kan det tilføyes en fritt utformet bønn, eventuelt kombinert med lystenning.

Eventuelt kan menigheten synge en bønnesalme (mens brudeparet kneler). Se for eksempel nr.643, 652 ELLER 653 I nORSK sALMEBOK 2013. 

III

L La oss sammen be Herrens bønn (Fadervår)

Brudeparet setter seg deretter på plassene sine.

 

Her KAN følge

10  Musikk

 

11  Salme

 

12  Velsignelse

Menigheten reiser seg.

L Herren velsigne deg og bevare deg (osv.)

 

13  Utgang

Orgelmusikk eller annen egnet musikk. Ekteparet går sammen ut av kirken.

 

SKRIFTLESNING:

Det skal i bryllup leses minst en tekst fra hver av testamentene (det gamle og det nye). Anbefalte tekster er presentert nedenfor, men det er også mulig å velge andre tekster fra Bibelen.  

 

T e k s t e r   f r a   D e t   g a m l e   t e s t a m e n t e t

  

A  Det står skrevet i Salmenes bok, Salme 23:

Herren er min hyrde, jeg mangler ingen ting.

Han lar meg ligge i grønne enger; han fører meg til vann der jeg finner hvile, og gir meg ny kraft.

Han leder meg på de rette stier for sitt navns skyld.

Selv om jeg går i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke for noe vondt.

For du er med meg. Din kjepp og din stav, de trøster meg.

Du dekker bord for meg like for øynene på mine fiender.

Du salver mitt hode med olje, mitt beger flyter over.

Bare godhet og miskunn skal følge meg alle mine dager, og jeg får bo i Herrens hus gjennom lange tider.     

 

 B  Det står skrevet i Salmenes bok, Salme 36:

Herre, til himmelen rekker din miskunn, din trofasthet når til skyene.

Din rettferd er som mektige fjell, som det store havdyp er dine dommer.

Du berger mennesker og dyr. Herre, hvor dyrebar din miskunn er!

I skyggen av dine vinger, Gud, søker menneskebarna ly. De får spise seg mette av det beste i ditt hus,

du lar dem drikke av din gledes bekk. For hos deg er livets kilde, i ditt lys ser vi lys.      Sal 36,6-10

  

C  Det står skrevet i Salmenes bok, Salme 91:

Den som sitter i Den Høyestes ly og bor i Den Allmektiges skygge,

han sier til Herren: «Min tilflukt og min borg, min Gud, som jeg setter min lit til!»

Han dekker deg med sine fjær, under hans vinger finner du ly. Hans trofasthet er skjold og vern.

For du sier: «Herren er min tilflukt.» Den Høyeste har du gjort til din bolig.      Salme 91,1-2.4.9

 

D  Det står skrevet i Salmenes bok, Salme 100:

La hyllingsrop lyde for Herren, hele jorden! Tjen Herren med glede, kom fram for ham med fryd!

Kjenn at Herren er Gud! Han har skapt oss, ikke vi selv, til sitt folk og til den hjord han vokter.

Gå gjennom hans porter med takkesang, inn i hans tempelgårder med lovsang. Lov ham og pris hans navn!

For Herren er god, hans miskunn er evig, hans trofasthet varer fra slekt til slekt.      Sal 100

  

E  Det står skrevet i Salmenes bok, Salme 103:

Min sjel, lov Herren! Ja, alt som i meg er, skal love hans hellige navn.

Min sjel, lov Herren, glem ikke alle hans velgjerninger!

Han tilgir all din skyld og leger all din sykdom.

Han frir ditt liv fra graven og kroner deg med godhet og miskunn.

Han fyller ditt liv med det som godt er, og gjør deg ung igjen som ørnen.      Sal 103,1-5

 

 F  Det står skrevet i Salomos høysang, i kapittel 2:

Min elskede er som gasellen, han ligner den unge hjort.

Se, der står han ved husveggen; han kikker inn gjennom gluggen og gløtter mellom sprinklene.

Min kjæreste tar til orde og sier: Min elskede, stå opp! Kom, du min fagre pike!

Du, min due i bergets kløfter, i ly av de bratte fjell, la meg få se din skikkelse, la meg få høre din røst!

For din røst er så mild og din skikkelse så fager.      Høys 2,9-10a.13b-14

 

 G  Det står skrevet i Salomos høysang, i kapittel 2 og 8:

Denne lesningen kan leses av én tekstleser eller av kvinne (I) og mann (II).

 I

Hør, det er min elskede! Se, der kommer han! Han springer over heiene og hopper bortover haugene.

Min elskede er som gasellen, han ligner den unge hjort. Se, der står han ved husveggen;

han kikker inn gjennom gluggen og gløtter mellom sprinklene. Min kjæreste tar til orde og sier:

 II

Stå opp, min elskede! Kom, du min fagre pike! For se, nå er vinteren slutt, regnet er over, det er borte.

Blomstene kommer til syne på marken; sangens tid er kommet, turtelduen kurrer i vårt land.

Fikentreet setter frukt, det anger av blomstrende vintrær. Min elskede, stå opp! Kom, du min fagre pike!

Du, min due i bergets kløfter, i ly av de bratte fjell, la meg få se din skikkelse, la meg få høre din røst!

For din røst er så mild og din skikkelse så fager.

 I

Min venn er min og jeg er hans, han som gjeter blant liljer. Når dagen blir sval og skyggene flyr,

da kom tilbake, min kjæreste! Løp som gasellen og den unge hjort over høyder som anger av balsam!

 I/II

Sett meg som et segl på ditt hjerte, som et segl på din arm! For kjærligheten er sterk som døden,

lidenskapen mektig som dødsriket. Den flammer opp som ild, som en mektig flamme.

Ingen vannflom slokker kjærligheten, elver kan ikke skylle den bort. Høys 2,8-14.16-17  + 8,6-7a

  

H  Det står skrevet i Salomos høysang, i kapittel 8:

Sett meg som et segl på ditt hjerte, som et segl på din arm!

For kjærligheten er sterk som døden, lidenskapen mektig som dødsriket.

Den flammer opp som ild, som en mektig flamme.

Ingen vannflom slokker kjærligheten, elver kan ikke skylle den bort. Høys 8,6-7a

 

 

T e k s t e r   f r a   D e t   n y e   t e s t a m e n t e t

 

 I  Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 5. kapittel:

Jesus sa: Dere er jordens salt! Men om saltet mister sin kraft, kan det da bli til salt igjen? Det duger ikke lenger til noe, men kastes ut og tråkkes ned av menneskene.

                Dere er verdens lys! En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules. Og når en tenner et lys, setter en det ikke under et kar, men i en stake, så det lyser for alle i huset. Slik skal også deres lys skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerninger dere gjør, og prise deres Far i himmelen!      Matt 5,13-16

  

J  Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 6. kapittel:

Jesus sa: Vær ikke bekymret for mat og drikke som dere må ha for å leve, og heller ikke for klærne som kroppen trenger. Er ikke livet mer enn maten og kroppen mer enn klærne? Se på fuglene under himmelen! De sår ikke, de høster ikke og samler ikke i hus, men den Far dere har i himmelen, gir dem føde likevel. Er ikke dere mer verd enn de? Hvem av dere kan vel med all sin bekymring legge en eneste alen til sin livslengde? Og hvorfor er dere bekymret for klærne? Se på liljene på marken, hvordan de vokser! De arbeider ikke og spinner ikke, men jeg sier dere: Selv ikke Salomo i all sin prakt var kledd som en av dem. Når Gud kler gresset på marken så fint, det som står i dag og kastes i ovnen i morgen, hvor mye mer skal han ikke da kle dere? Så lite tro dere har!

                Vær altså ikke bekymret og si: Hva skal vi spise? eller: Hva skal vi drikke? eller: Hva skal vi kle oss med? Alt dette er hedningene opptatt av; men den Far dere har i himmelen, vet at dere trenger alt dette. Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg. Så vær ikke bekymret for morgendagen; morgendagen skal bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage.      Matt 6,25-34

  

K  Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 7. kapittel:

Jesus sa: Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det lukkes opp for dere. For den som ber, han får, og den som leter, han finner, og den som banker på, blir det lukket opp for. Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, skal også dere gjøre mot dem. For dette er loven og profetene i en sum.      Matt 7,7-8.12

  

L  Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 7. kapittel:

Jesus sa: Den som hører disse mine ord og gjør etter dem, han blir lik en klok mann som bygde huset sitt på fjell. Regnet skylte ned, elvene flommet, og vinden blåste og slo mot huset. Men det falt ikke, for det hadde sin grunnvoll på fjell.      Matt 7,24-25

  

M  Det står skrevet hos evangelisten Johannes i det 15. kapittel:

Jesus sa: Likesom Faderen har elsket meg, har jeg elsket dere. Bli i min kjærlighet! Hvis dere holder mine bud, blir dere i min kjærlighet, likesom jeg har holdt min Fars bud og blir i hans kjærlighet. Dette har jeg sagt dere for at dere kan eie min glede, og deres glede kan være fullkommen. Og dette er mitt bud: Dere skal elske hverandre som jeg har elsket dere.

                [Ingen har større kjærlighet enn den som gir sitt liv for sine venner. Dere er mine venner hvis dere gjør det jeg befaler dere. Jeg kaller dere ikke lenger tjenere, for tjeneren vet ikke hva hans herre gjør. Jeg kaller dere venner, for jeg har sagt dere alt jeg har hørt av min Far. Dere har ikke utvalgt meg, men jeg har utvalgt dere og satt dere til å gå ut og bære frukt, frukt som varer. Da skal Faderen gi dere alt det dere ber om i mitt navn. Dette er mitt bud til dere: Elsk hverandre!]      Joh 15,9-12[-17]

  

N  Det står skrevet i Paulus’ brev til menigheten i Rom i det 8. kapittel:

Jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er eller det som kommer, eller noen makt, verken det som er i det høye eller i det dype, eller noen annen skapning skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre.      Rom 8,38-39

 

 O  Det står skrevet i Paulus’ første brev til menigheten i Korint i det 13. kapittel:

(Kapitlet kan leses i sin helhet eller i utdrag)

Jeg vil vise dere den vei som er den aller beste: Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, da er jeg bare drønnende malm eller en klingende bjelle. Om jeg har profetisk gave, kjenner alle hemmeligheter og eier all kunnskap, om jeg har all tro så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, da er jeg intet. Om jeg gir alt jeg eier til brød for de fattige, ja, om jeg gir meg selv til å brennes, men ikke har kjærlighet, da gagner det meg intet.

                Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig, den misunner ikke, den skryter ikke, er ikke hovmodig. Den gjør ikke noe usømmelig, den søker ikke sitt eget, blir ikke oppbrakt og gjemmer ikke på det onde. Den gleder seg ikke over urett, men har sin glede i sannheten. Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.

                Kjærligheten faller aldri bort. De profetiske gaver skal opphøre, tungene skal tie, og kunnskapen skal ta slutt. For vi forstår stykkevis, og vi taler profetisk stykkevis. Men når det fullkomne kommer, skal det som er stykkevis, forsvinne. Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn, dømte jeg som et barn. Men da jeg ble mann, la jeg av det barnslige. Nå ser vi som i et speil, i en gåte, da skal vi se ansikt til ansikt. Nå forstår jeg stykkevis, da skal jeg forstå fullt ut, slik Gud kjenner meg fullt ut. Så blir de stående, disse tre: Tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten.      1 Kor 13

  

P  Det står skrevet i Paulus’ brev til menigheten i Efesos i det 3. kapittel:

Jeg bøyer mine knær for Faderen, han som har gitt navn til alt som heter far og barn i himmel og på jord. Jeg ber om at han som er så rik på herlighet, må styrke dere i det indre menneske med sin kraft og med sin Ånd, så Kristus ved troen kan bo i deres hjerter, og dere kan stå rotfestet og grunnfestet i kjærlighet. Da kan dere sammen med alle de hellige bli i stand til å fatte bredden og lengden, høyden og dybden, ja, kjenne hele Kristi kjærlighet, som er mer enn noen kan fatte, og bli fylt av hele Guds fylde. Han som virker i oss med sin kraft, og kan gjøre uendelig mye mer enn alt det vi ber om og forstår, ham være ære i menigheten og i Kristus Jesus gjennom alle slekter og i alle evigheter! Amen.      Ef 3,14-21

  

Q  Det står skrevet i Paulus’ brev til menigheten i Filippi i det 2. kapittel:

Når det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, og så sant det finnes medfølelse og barmhjertighet, så gjør nå min glede fullkommen: Vis enighet, stå sammen i kjærlighet, vær ett i sjel og sinn. Gjør ikke noe av selvhevdelse og tom ærgjerrighet, men vær ydmyke og sett de andre høyere enn dere selv. Tenk ikke bare på deres eget beste, men tenk på de andres. Vis det samme sinnelag som Kristus Jesus!      Fil 2,1-5

  

R  Det står skrevet i Paulus’ brev til menigheten i Filippi i det 4. kapittel:

Gled dere i Herren alltid! Igjen vil jeg si: Gled dere! La alle mennesker få merke at dere er vennlige. Herren er nær! Vær ikke bekymret for noe! Men la alt som ligger dere på hjertet, komme fram for Gud i bønn og påkallelse med takk! Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus. For øvrig, brødre: Alt som er sant, alt som er edelt, rett og rent, alt som er verd å elske og akte, all god gjerning og alt som fortjener ros, legg vinn på det!      Fil 4,4-8

 

 S  Det står skrevet i Paulus’ brev til menigheten i Kolossæ i det 3. kapittel:

Kle dere i inderlig medfølelse, godhet og ydmykhet. Ta dere ikke selv til rette, men strekk dere langt så dere bærer over med hverandre og tilgir hverandre, hvis den ene har noe å bebreide den andre. Som Herren har tilgitt dere, skal dere tilgi hverandre. Og over alt dette, kle dere i kjærlighet, som er det bånd som binder sammen og fullender.      Kol 3,12b-14

 

 T  Det står skrevet i Johannes’ første brev i det 4. kapittel:

Mine kjære, la oss elske hverandre! For kjærligheten er fra Gud, og den som elsker, er født av Gud og kjenner Gud. Den som ikke elsker, har aldri kjent Gud, for Gud er kjærlighet. Og Guds kjærlighet ble åpenbart blant oss da han sendte sin enbårne Sønn til verden for at vi skulle ha liv ved ham. Kjærligheten er ikke det at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder. Mine kjære, har Gud elsket oss slik, da skylder også vi å elske hverandre. Ingen har noen gang sett Gud; men dersom vi elsker hverandre, blir Gud i oss, og hans kjærlighet er fullendt i oss.      1 Joh 4,7-12

Beklager, men vi kan ikke finne din posisjon pga instillingene i nettleseren din. Du må tillate autolokasjon for å kunne benytte denne funksjonaliteten:

Se instruksjoner for din nettlester under:

Internet explorer

Internet options / Privacy / Location / klikk på "Clear sites"

Chrome

Settings / Advanced / Priacy and security / Content settings / Location -> Fjern "kirken.no" fra blokkert-lista

Firefox

Options / søk etter "location" / settings / Fjern "Kirken.no" fra blokkert

Safari

Settings for this website / Location -> "Allow"