Hvorfor feirer vi gudstjeneste?
Gudstjenesten søndag formiddag er menighetens hovedsamling og kalles «høymesse». Gudstjenestene skal hjelpe oss til å leve i den kristne tro vi er døpt til, fremme det kristne liv og fellesskap mellom alle døpte. I gudstjenesten samles vi rundt «ord og sakrament», i håp og tillit til hva Gud vil gi oss gjennom forkynnelse (ord), dåp og nattverd (sakrament), og vi svarer og tar del gjennom salmesang, bønner og lovsang i liturgien, samt gjennom å tenne lys og ulike praksiser det legges til rette for. Gudstjenestene fremmer omsorg og forbønn for lokalmiljøet og skaperverket.
Hva er liturgi?
Ordet liturgi er fra gresk og betyr «offentlig arbeid», brukes som betegnelsen for gudstjeneste. Liturgien er det språket menigheten bruker under gudstjenesten, utenom salmene, som for eksempel å synge «Herre, hør vår bønn» mellom bønnene presten fremsier. Gudstjenesten har sannsynligvis hatt sang og lesning vekselvis mellom prest og menighet siden kirkens begynnelse. I våre kirker bruker vi liturgien som Den norske kirke har brukt de siste 30-40 årene. Det er gjort få endringer under den nye gudstjenestereformen som ble innført i 2011 og de revisjoner som er skjedd siden.
Hva er dåp?
Dåpen skjer ved at den som døpes tre ganger får vann over hodet, i «Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn». I dåpen mottar den som døpes, barn eller voksen, Den hellige ånd og tas inn i kirken. – I dåpen gis et løfte om at Gud alle dager vil være nær, også over tidens grense.
Hva er nattverd?
Nattverd er et måltid av brød og vin som Jesus innstiftet skjærtorsdag, natten før han ble henrettet, langfredag. Nattverden mottas enten knelende ved alterringen eller stående. Under måltidet med disiplene uttalte Jesus at brødet var hans kropp og vinen hans blod, og Han oppfordret disiplene til å gjøre dette «til minne om meg». Liksom dåpen, er nattverden et sakrament i kirken. Det betyr at noe usynlig blir gitt på en synlig måte. Brød og vin er det synlige i nattverden, og tilgivelse og fornyet tro er det usynlige. – Dåpen og nattverden er våre sakramenter.
Hva er kirkeåret?
Kirkeåret er en liturgisk kalender med kristne høytider og merkedager. Kalenderen er strukturert rundt Jesu liv og gjerning, som gjenoppleves hvert år. Bibelske tekster er valgt ut med tanke på denne strukturen og de ulike tidene har en liturgisk farge (fiolett, hvit, grønn, rød) tilordnet seg som skal gjenspeile dens spesielle karakter.
Det er tre store høytider i kirken: jul, påske og pinse. Ellers har vi noen tydelige perioder som advent før jul og faste før påske, og merkedager som allehelgenssøndag om høsten. Hver søndag ellers har sine bestemte temaer. Kirkeåret muliggjør at vi får lest gjennom et representativt utvalg av bibeltekster gjennom året knyttet til Jesu liv. Slik får vi del av bredden og fylden i kristen tro.
Poenget med kirkekaffe?
Kirkekaffen rett etter hver gudstjeneste, gir god anledning til å stanse opp og bli kjent med hyggelige folk i menigheten. Her kan også erfaringer og meninger utveksles om menighetens liv og virke.