Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 1. kapittel…
Men da Elisabet var i sjette måned, ble engelen Gabriel sendt fra Gud til en by i Galilea som het Nasaret, 27 til en jomfru som var lovet bort til Josef, en mann av Davids ætt. Jomfruens navn var Maria. 28 Engelen kom inn til henne og sa: «Vær hilset, du som har fått nåde! Herren er med deg!» 29 Hun ble forskrekket over engelens ord og undret seg over hva denne hilsenen skulle bety. 30 Men engelen sa til henne:
«Frykt ikke, Maria! For du har funnet nåde hos Gud./ 31 Hør! Du skal bli med barn og føde en sønn, / og du skal gi ham navnet Jesus. / 32 Han skal være stor og kalles Den høyestes Sønn, / og Herren Gud skal gi ham hans far Davids trone. / 33 Han skal være konge over Jakobs hus til evig tid; / det skal ikke være ende på hans kongedømme.» / 34 Maria sa til engelen: «Hvordan skal dette kunne skje når jeg ikke har vært sammen med noen mann?» 35 Engelen svarte: / «Den hellige ånd skal komme over deg, / og Den høyestes kraft skal overskygge deg. / Derfor skal barnet som blir født, / være hellig og kalles Guds Sønn.
36 Og hør: Din slektning Elisabet venter en sønn, hun også, på sine gamle dager. Hun som de sa ikke kunne få barn, er allerede i sjette måned. 37 For ingen ting er umulig for Gud.» 38 Da sa Maria: «Se, jeg er Herrens tjenestekvinne. La det skje med meg som du har sagt.» Så forlot engelen henne.
Slik lyder det hellige evangelium.
«La det skje med meg som du har sagt.» Så forlot engelen henne.
Ukene frem til påske er fastetid. Men i dag, mens vi ennå er i den stille og ettertenksomme fasten, er det glede og feiring! Fasten settes på pause. Det er 9 måneder til årets høydepunkt, julen – vi får i dag feire Maria, Marimess eller Maria budskapsdag som man har gjort i kirken siden 350-tallet.
Skjønt i vår protestantiske kultur, her oppe i det høye nord, har det de siste århundrene vært så som så med feiringen av Maria og Maria budskapsdag. Det er ikke tilfeldig, de fleste feiringer og fester har jo en bakside, samme gjelder feiringer av Maria. Det er sagt, med rette vil jeg mene, at feiringer og jubileer forteller mer om de som feirer enn om det man feirer, det samme gjelder for feiringene av Maria. Og når det er Maria som feires, ja så har feiringen mange dimensjoner. Er det noen kvinne som har preget og formet kvinneidealet i vesterlandsk kultur mer enn jomfru Maria, Jesu mor? Hun er den rene, lydige og dydige, som ydmykt aksepterer engelens ord, som vi hørte i dagens tekst: «La det skje med meg som du har sagt.»
Når vi i dag feirer Maria, blir spørsmålet mer: Hva ved Maria feirer vi? Eller kanskje mer treffende: Hvilken Maria feirer vi?
* * * * *
De eldste kristne Maria- eller Madonnafremstillingene i kunsten kjenner vi fra katakombemalerier på 200-tallet. Men det er særlig fra 400-tallet at fremstillinger av henne blir populære ved at kirken nå erklærer at Maria kan kalles theotokos, det betyr «gudføderske», at Maria er Guds mor. Derfra er historien lang, vi kjenner de mest fantastiske mosaikkene, malerier og skulpturer fra oldkirken, fra middelalder, renessanse og nyere tid. Maria, gjerne med Jesus-barnet i fanget, fremstilles som den fantastisk vakre, gjerne med melkehvit hud, den rene, uskyldige og jomfruelige. Vi har i dag hørt Majorstua kammerkor synge «Ave Maris Stella», en tekst fra middelalderen som lovsynger Maria, antakelig fra 800-tallet men kan være enda eldre.
«La det skje med meg som du har sagt.» Så forlot engelen henne.
* * * * *
Vi forstår ikke hva Maria sa «ja» til, i det samfunn hun levde i den gang. For når Maria blir gravid utenfor ekteskapet, blir hun samtidig og bokstavelig talt kastet ut i livsfare. Josef, hennes forlovede, hadde hatt loven på sin side i å skille seg fra henne. Hun kunne fått dødsdom ved steining, som skjedde med mange i samme situasjon. Det er vanskelig for oss å ta inn over oss den virkelighet Maria nå var kastet ut i. – Det er som vi forstår nær nødvendigheten av at en engel må komme til Josef og si at han skal ta henne til seg, og altså ikke blindt følge loven.
Og samtidig, så er det kanskje ikke så vanskelig for oss å forstå den situasjon Maria var kommet i likevel. Skammen knyttet til det å få barn utenfor ekteskapet, ja, den kjenner vi til fra vår egen nære fortid, og til dels også fra vår egen samtid. Samtidig: Bildet av og idealet om en dydig jomfru som ydmykt tar imot ordre om hva andre bestemmer, ja det bildet og det idealet er jo noe kvinner med rette har reist og reiser seg mot. Det er jo et kvinneundertrykkende ideal, er det ikke?
Jeg sa innledningsvis at feiringer og jubileer gjerne forteller mer om de som feirer enn om det man feirer, og det samme gjelder for feiringene av Maria. Det kan ikke være noen tvil om at kirkens måte å fremstille Maria, både implisitt og eksplisitt, både for kirke og samfunn, har fremmet en patriarkalsk kultur hvor kvinnen står under mannen.
* * * * *
Men i dag, hvem eller hva kan Maria så være for oss? Ser vi nærmere etter, så ser vi at det er mer å hente i teksten enn det å ydmykt og lydig ta imot ordre om hva andre bestemmer. Leser vi også setningen før: «Da sa Maria: «Se, jeg er Herrens tjenestekvinne. La det skje med meg som du har sagt.»» I teologien i dag er det samtaler om ikke Maria her først altså selv aktivt velger å være Herrens tjenestekvinne, før hun sier: «La det skje med meg som du har sagt.»
Er altså Maria mer myndig enn vi først tenker? «Se, jeg er Herrens tjenestekvinne.» Er det en selvbevisst kvinne vi hører? – Poenget er: Teksten kan jo faktisk like gjerne leses som det. Hva i teksten er det vi stopper opp ved, hva er det kulturen fremhever. Hva ved Maria feirer vi? Eller kanskje altså mer treffende: Hvilken Maria feirer vi? Lesningene er preget av ulike interesser.
Har vi så i det hele tatt rom for Maria i vår protestantiske kultur, som evangelisk-luthersk kirke? Sammenligner vi våre kirkerom med romersk-katolske kirker, så finner vi jo tradisjonelt sett knapt skulpturer av Maria hos oss, selv om det kan være bilder som her i Lovisenberg kirke, her er det jo flere. Mange tror og mange sier, også ulike typer «fagfolk», at Luther ville ha bort Maria-bildene og -skulpturene. Det er feil, det var ikke slik at Luther ville ha de bort. Luther ville endre en religiøs praksis hvor Maria og helgenene fikk en rolle i spørsmål om frelse og salighet – utover det var Maria viktig for Luther.
Luther ville ikke ha bort Maria, eller bilder, skulpturer, sanger om henne. – Samtidig kan vi ikke legge skjul på at Maria og hennes rolle i den påfølgende protestantiske kultur er sterkt svekket, mye som følge av konfesjonelle stridigheter gjennom århundrene.
* * * * *
Hva ved Maria feirer vi så i dag – hvilken Maria? Nettopp her i Lovisenberg kirke opplever jeg at det på en særlig måte gir mening å hente frem Maria som idealskikkelse. Cathinka Gullberg og diakonissene, en ualminnelig sterk tjeneste – kvinner som gjennom sin tjeneste gikk i front i tjeneste for de svake. Lovisenberg kirke, diakonissenes kirke.
Og slik Maria våger å tro engelens ord om at «ingen ting er umulig for Gud», slik skal også vi få sette vårt håp til en Gud som er større og overgår all vår tanke og all vår forstand. En Gud som har vist oss sitt ansikt, i Jesus.
Så, vi synger med Maria! For som engelen sa: Du har funnet nåde hos Gud. Hør! Du skal bli med barn og føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus.
«Da sa Maria: «Se, jeg er Herrens tjenestekvinne. La det skje med meg som du har sagt.» Så forlot engelen henne.» Maria skal være et forbilde for oss alle.
Ære være Faderen og Sønnen og Den hellige Ånd, som var, er og være skal, én sann Gud, fra evighet og til evighet.