Hva er din motivasjon for å begynne som prest for samisk kirkeliv i Sør-Norge?
Min motivasjon er både å synliggjøre den rike samiske kulturen og åndeligheten inn i kirkelivet som Den norske kirke dessverre har vært en medaktør i å både forsøke å utrydde og demonisere og har derfor et ekstra stort ansvar for å bøte på dette, og da er jeg også inne på et annet viktig moment for meg som er å få bidra inn i det viktige forsoningsarbeidet som skal springe ut av rapporten som sannhets- og forsoningskommisjonen leverte Stortinget 1. juni i år.
Er det noen erfaringer du ønsker å dele om som vil bidra inn i ditt arbeid som prest for samisk kirkeliv i Sør-Norge?
I mine år som sokneprest på Vega arbeidet jeg for å løfte frem den samiske kulturen og de mange samiske spor som fantes på øya. Vega ligger i sør-samisk område så jeg lærte meg noen liturgiske ledd på sør-samisk, brukte samiske salmer, joik og samiske fortellinger i gudstjeneste, men høydepunktet var nok samisk utegudstjeneste sommeren 2021 sammen med den fantastiske sør-samiske artisten Marja Mortensson.
Hva er første inntrykket ditt av freds- og forsoningsarbeid i Trefoldighetskirken?
Første inntrykket mitt er veldig positivt, og jeg er imponert over det arbeidet og den innsatsen som er lagt ned av staben i å bygge opp profilen sammen med mange dyktige frivillige.
Hvilken tilknytning til Trefoldighets gudstjenesteliv og menighetsarbeid vil du ha fremover?
Det er fortsatt under planlegging, men jeg håper at samisk gudstjeneste eller samiske innslag vil inngå i den faste gudstjenesterytmen og bli en helt naturlig og likeverdig del av Trefoldighetskirkas gudstjenesteliv.
Hvilke prinsipper og temaer i strategiplanen for samisk kirkeliv ønsker du å legge fokus på i ditt arbeid?
Inkludering, likeverd og dialog/forsoning er nok de tre viktigste prinsippene som vil styre også mitt arbeid.
Hvordan ser du for deg at samisk kirkeliv kan styrkes i Sør-Norge?
Her er potensialet stort! Mitt inntrykk er at menigheter i Sør-Norge er blitt flinke til å feire 6. februar samefolkets dag, det er kjempebra! Men det er vel fortsatt en vei å gå for å “normalisere” samiske innslag i den vanlige søndagsgudstjenesten. Det er viktig at alle menigheter og ansatte i kirka er bevisst de mange viktige funnene rapporten så grundig har dokumentert og at det kan være mange i menigheten som har samiske røtter uten å være klar over det selv, men som kanskje er i prosess med å bli klar over det og kjent med det. At kirka da har det samiske som en naturlig del i sine gudstjenester kan være “empowering” for både de som er trygg på sitt samiske opphav og de som holder på å oppdage det etter mange generasjoners undertrykking av egen identitet. Hamar og Oslo bispedømme vet jeg har egne ressursutvalg for samisk kirkeliv, ta høyde for at jeg her har oversett noen, men hadde vært flott om alle bispedømmene i Sør-Norge hadde det. Det er en god start for å styrke og bygge opp samisk kirkeliv slik at det til slutt er en like selvfølgelig og naturlig del og bare er “kirkeliv”.
Hvilke drømmer har for ditt arbeid med det samiske miljøet fremover?
Min drøm er at det samiske folket må få den oppreisning, anerkjennelse, aksept og respekt de fortjener etter hundrevis av år med undertrykkelse, demonisering, overgrep, mobbing og hatefulle ytringer.