Andakt ved domprost Anne-May Grasaas
Torsdag 2. april 2020 kl. 15.30
Tekst: Salmenes bok 31,15–16
—
Vi har tent lys i alle himmelretninger og samles igjen her i Oslo domkirke, i Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn. Amen.
Vi er inne i en tid ingen av oss har erfaring med fra før. Våre livs fortellinger har tatt en vending vi ikke kunne se komme. Hva gjør dette med troen på Gud? Blir den hjemløs? Rystes den i sine grunnvoller? Eller kan den styrkes?
Min egen troshistorie startet som barnlig tillit – særlig fordi min mormor hadde lært meg å tro på Jesus – han som jeg var døpt til og skulle tilhøre. Hun hadde vist meg en enkel tillit til at Gud er god og vil oss vel. Jeg vokste opp med denne tilliten, og det livet jeg erfarte bekreftet dette, syntes jeg – Helt til livets motstand traff meg, sånn som den treffer oss alle – på forskjellige måter.
Da kjente jeg at den enkle – kanskje naive – troen jeg hadde vokst opp med, ikke kunne tolke livet sånn som det da var blitt. Kanskje kjenner noen det sånn i disse koronatider også. – At det ikke bare er hverdagene som er satt på prøve, men at troen på Gud også har fått seg en trøkk.
Mange som har gått foran oss, har vært gjennom noe av det samme. For to uker siden nevnte jeg den tyske motstandsmannen Dietrich Bonhoeffer. I dag vil jeg trekke fram den katolske munken Thomas Merton.
Begge to forener en troverdig åndelighet med engasjement for rettferdighet og fred. Hadde de levd nå, ville de nok vært ihuga deltakere i dugnaden som særlig skal beskytte utsatte mennesker.
Men begge to kjempet også med tvil og indre mørke. Merton sammenlignet – eller identifiserte – fortvilelsen og angsten med den han fant hos eksistensfilosofene
Han skriver at han blir brutalt konfrontert med sin egen menneskelighet når det indre tomrommet åpner seg til svart fortvilelse. – Men på samme måte som eksistensfilosofen møter det absurde, vil Merton se fortvilelsen i hvitøyet.
Men så sier han at nettopp der – når han vedkjenner seg fortvilelsen i bønn til Gud, kommer håpet til syne. Han skriver: «Fra mørke kommer lys. Fra død kommer liv. Fra avgrunnen kommer på helt uforklarlig vis den Ånd Gud sender for å gjøre alle ting nye.»
Jeg har hatt den samme uforklarlige erfaringen noen få ganger i mitt eget liv. Men enda flere ganger – også i disse koronatider, har jeg måttet minne meg selv på at Gud ikke bare var der en gang i fortiden. Gud kommer fra framtiden og kan gjøre noe helt nytt!
Denne tilliten forstår jeg som noe annet enn blind optimisme. Den henter næring fra fortellingen vi skal følge i uka som kommer. Om Jesu egen adskillelse fra sine nærmeste. Om kampen med angsten i Getsemane – Om ordene han stønnet på korset: «Far, i dine hender overgir jeg min ånd»... – For ikke å snakke om påskedags morgen – da han ble reist opp fra mørke og død – til liv!
Kanskje er troen min i dag uttrykk for en ny form for naivitet. Jeg oppfatter den som en gave. For det er ikke den samme naivitet som da jeg var barn, men en naivitet som er blitt mer jordet i virkeligheten – og som har falt til ro i tillit til at Gud alltid er større og at Gud bærer – inn i fremtiden.
Til alle oss som lever i en usikker koronatid vil jeg lese fra Salme 31,15–16a:
Jeg setter min lit til deg, Herre,
jeg sier «Du er min Gud».
Mine tider er i din hånd.
—
La oss be:
Takk, Gud, for at våre tider er i din hånd.
Vi ber for alle som kjenner seg forlatt og redde
– for alle som lengter etter noen de er glad i
– for alle som er smittet, og de som er syke.
Og vi ber for alle som er rammet økonomisk.
Vi takker og ber for helse- og omsorgsarbeidere og alle som strekker seg langt i denne tiden.
Vi takker og ber for kongehuset, for Stortinget, for regjerningen og helsemyndighetene. Gi dem klarsyn og visdom til å lede landet vårt videre i denne krisen.
Vår Far i himmelen!
La navnet ditt helliges.
La riket ditt komme.
La viljen din skje på jorden slik som i himmelen.
Gi oss i dag vårt daglige brød,
og tilgi oss vår skyld,
slik vi også tilgir våre skyldnere.
Og la oss ikke komme i fristelse,
men frels oss fra det onde.
For riket er ditt, og makten og æren i evighet.
Amen.
Ta imot velsignelsen:
Herren velsigne det og bevare deg.
Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig.
Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred.
Amen.