Kirken.no bruker såkalte cookies til trafikkmåling og optimalisering av innhold. Hvis du klikker «Jeg forstår, lukk meldingen» aksepterer du at vi bruker cookies på sidene. Vil du vite mer om cookies, trykk «les mer».

Jeg forstår, lukk meldingen

Les mer

Kuhn-orgelet i Uranienborg

Er du musiker og ønsker detaljert info om orgelet i Uranienborg? Eller er du bare ekstra interessert i å vite mer om et av landets beste orgel? Her finnes alt du bør vite.

I 2001 ble det konkludert med at Uranienborg trengte nytt orgel. Man mente at det ville ha vært meningsløst å restaurere Nilsen-orgelet tilbake til sin opprinnelige tilstand som liturgisk instrument – det ville ha vært en rent museal holdning i vår tid, siden orgelets funksjon i dagens kirkemusikk skal være både konserterende og liturgisk. Vi trengte et instrument som kunne ivareta begge funksjoner, også i framtiden.

Å bygge et helt nytt orgel ville på den annen side ha betydd at man tok avstand fra og brøt med en tradisjon som er viktig for norsk orgelbygghistorie. Orgelet måtte både restaureres og utvides. Mange av de gjenværende stemmene ble brukt – noen var blitt fjernet i løpet av 1900-tallet og andre kunne ikke anvendes lenger, da de hadde fått for hard medfart gjennom årtiene. De nye stemmenes klangestetikk har utgangspunkt i originalstemmenes klang. Dette er altså hverken en stilkopi eller et moderne, eklektisk orgel, snarere en nåtidig kommentar til en storartet epoke i orgelbyggets historie, nemlig den tyske romantiske orgelbyggtradisjon, slik vi kjenner den gjennom instrumenter av for eksempel E.F. Walcker eller W. Sauer.

Spesifikasjoner

Hovedverket – første manual – inneholder det knippet av 8’-stemmer som danner grunnlaget for hele instrumentets klangfylde: Principal, Fløyte, Gamba, Rørfløyte og Gemshorn. Cornett 5fag kan benyttes som solostemme – det var dens opprinnelige oppgave i orgelbyggets historie – eller som ”mixtur” ved siden av den egentlige mixturen. Denne blandingen av Cornett og Mixtur er typisk for tysk romantisk orgelklang. De to rørstemmene, Trompet 16’ og Trompet 8’, gir ytterligere fylde og er ikke så sterke som de kan være i et fransk romantisk orgel. Snarere blander de seg homogent med de andre grunnstemmene i Hovedverket.

Det svellbare Positivet – annet manual – er et nytt verk, med unntak av Jubalfløyten, som opprinnelig stod i Hovedverket. (Dette er altså ikke trykkfeil for en Jubelfløyte. Jubal var en etterkommer av Kain og ble stamfar til alle som spiller på lyre og fløyte; se 1. Mosebok 4, 21.) I Positivet finnes også stemmer som Nasat, Piccolo, Ters og en Mixtur, som kan benyttes i eldre orgelmusikk. Mens Hovedverk og Svellverk har grunnlag i fløytestemmer i 16’-leiet, finner vi i Positivet en strykestemme, Salicional 16’. Rørstemmen Clarinette er også et typisk tysk romantisk register.

I Svellverket – tredje manual – finner vi hovedsakelig duse farger med utgangspunkt i Gedackt, Viola da Gamba, Aeoline og Vox coelestis. Fugara 4’ er en klart tegnende strykestemme. Fløyte amabile – den ”elskverdige fløyte” – er også klart tegnende. I tillegg finner vi to kraftige fransk-romantiske rørstemmer – Trompette harmonique 8’ og Clairon 4’ – som muliggjør interpretasjonen av det fransk-romantiske repertoar (C. Franck, Ch.-M. Widor, L. Vierne). Også W. Sauer utstyrte sine instrumenter med slike franske rørstemmer. Svellvirkningen er sterkt utpreget, takket være solide vegger og tak på svellhuset.

Pedalen har fått en Subbass 32’, som August Nilsen-orgelet ikke hadde. Med sine dype toner skaper dette registeret klangfundamentet for hele orgelet. Typisk for tysk romantisk orgeltradisjon er Violon 16’ og Cello 8’. Zartbass 16’ er en transmisjon av Hovedverkets Bordun 16’; Trompet 8’ av Hovedverkets register med samme navn. Disse registrene kan altså benyttes både i Hovedverket og i Pedalen.

I det hele tatt merker man at strykestemmer (Gamba, Salicional, Viola, Geigenprincipal, Aeoline, Fugara, Violon, Cello) spiller en viktig rolle i dette instrumentet. Vel fundert i tysk romantisk orgeltradisjon er også fjernverket eller alterverket, som kan ses på som orgelets fjerde manual. I en solid kasse med svelldører på taket har man bak alteret plassert seks stemmer i 8’-leiet. Av disse er fire svake: Bourdon d’écho, Viola d’amore, Vox angelica (svevestemme) og Bassetthorn (gjennomslående tungestemme) og to sterke: Gamba og Tuba. Med de svake stemmene kan man oppnå eteriske virkninger, med de sterke stemmene nærmest antifonale, altså dialogvirkninger med hovedorgelet. Kopler man fjernverket til hovedorgelet, oppnår man en besnærende klang, som fyller rommet på en meget virkningsfull måte, både i svake registreringer og fremfor alt i tutti, det fulle orgel. Alterverket har et superoktavkoppel som muliggjør at registrene, som altså alle er i 8’-leiet, også klinger i overoktaven, som 4’-registre. Dermed oppnås ytterligere interessante klangvirkninger, særlig med de svake stemmene.

Forbindelsen mellom hovedorgelet og alterverket er elektrisk, via ledninger som er lagt under kirkens gulv. Alterverket kan spilles fra alle tre manualer i hovedorgelets spillepult. Organisten avgjør dette under spillet. Alterverket har dessuten sitt eget, mobile spillebord med ett manual, anhangspedal og svelltritt, stående fremme i koret. Verket kan dermed også benyttes til å akkompagnere et kor eller musikere som befinner seg i korområdet.

For å unngå at motstanden i trakturen blir for stor når man kopler alle tre manualene sammen, har Kuhn utstyrt orgelet med sin spesielle koppelhjelp, som kan slås på og av etter organistens ønske. Når denne er slått på, fungerer den først når to kopler er trukket. Spiller man altså med bare ett koppel - for eksempel mellom Positiv og Hovedverk - skjer forbindelsen rent mekanisk. Slår man så på det andre koppelet - altså mellom Svellverk og Hovedverk - så trer koppelhjelpen i funksjon, slik at denne forbindelsen skjer elektrisk. Uten koppelhjelpen er begge forbindelsene mekaniske, noe som gjør det tyngre å spille.

Firmaet Kuhn har med sine dyktige medarbeidere i Männedorf (ved Zürich) og i hovedsak med intonatøren Rudolf Aebischer – dette er hans siste orgel før han går av med pensjon – og hans kollega Thierry Pécaut gitt Uranienborg kirke et instrument som tar utgangspunkt i de beste sidene av det tyske romantiske orgelet. Vi finner klanglig homogenitet, klangfylde, tallrike klangfarger, samt muligheten til crescendo og decrescendo uten brudd i den klanglige utviklingen. Samtidig er orgelet i stand til å yte både barokkmusikk og fransk romantikk fyldest. Dessuten vil det være til stor inspirasjon for alle som improviserer.
 
Skrevet av organist Jon Laukvik

Kontaktinformasjon for Uranienborg menighet

Uranienborg kirke ligger på Uranienborghøyden rett bak Slottet. Ta 19-trikken fra Majorstua eller Nationaltheateret t-banestasjoner og gå av på Briskeby. Kirken ligger rett ved skolen.

 

Gavebidrag til menighetens arbeid:
Orgnr. 971.514.361
Kontonummer: 1600.21.66066
Vipps valgfritt beløp, merk med gave til: #10202


Kontoradresse:
Daas gt 19, 0259 Oslo

E-post: post.uranienborg.oslo@kirken.no.
Telefon: 23 62 90 80. 
Telefon- og besøkstid: Tirs-Tors 10-14

Beklager, men vi kan ikke finne din posisjon pga instillingene i nettleseren din. Du må tillate autolokasjon for å kunne benytte denne funksjonaliteten:

Se instruksjoner for din nettlester under:

Internet explorer

Internet options / Privacy / Location / klikk på "Clear sites"

Chrome

Settings / Advanced / Priacy and security / Content settings / Location -> Fjern "kirken.no" fra blokkert-lista

Firefox

Options / søk etter "location" / settings / Fjern "Kirken.no" fra blokkert

Safari

Settings for this website / Location -> "Allow"