Alteret er tomt på langfredag. Det er ikke lys, ikke blomster.
I dag handler det om Jesu lidelse og død.
Lidelseshistorien leses i år fra Lukas 22. 39 – 23. 46.
Vi får høre om Jesu kamp og bønn i Getsemane, om Judas som kommer med soldatene og forråder ham, fengslingen og rettergangen, korsfestelsen og samtalen med de to som ble korsfestet sammen med ham.
De siste linjene i teksten lyder slik:
«Det var allerede omkring den sjette time. Da falt det et mørke over hele landet helt til den niende time, for solen ble formørket. Forhenget i tempelet revnet etter midten, og Jesus ropte med høy røst: «Far, i dine hender overgir jeg min ånd!» Da han hadde sagt det, utåndet han.»
Til alle tider har mennesker blitt utsatt for lidelse, og i vår tid får vi daglig død og smerte rett inn i stuene vår i bilder og lyd. Det er ikke grenser for grusomheter mennesker utsettes for.
Så hvorfor er kirken stadig opptatt av Jesu lidelse og død - år etter år?
Etter krigen da redslene fra konsentrasjonsleirene ble kjent, protesterte Inger Hagerup mot dette i et dikt, der Jesus sier: ”TA MEG NED!”
Hvorfor lot Jesus seg spikre til korset? Hvorfor la han enda mer lidelse i historiens vektskål? Hans egen forklaring var at han kom fra Gud for å utføre dette oppdrag, og bildet Jesus brukte for å forklare disiplene er et hvetekorn!
”Om ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene kornet.
Men, hvis det dør bærer det rik frukt.”
Hans død skulle bære frukt for alle – for all lidelse.
KORSET er det store mysteriet i den kristne tro! Guds sønn gir seg selv i døden – for å overvinne den. I kjærlighet til den lidende menneskeheten.
Mennesket Jesus – kjente smerten og lidelsen –
og var dødelig som alle oss andre. Han døde.
Guds Sønn hadde skaperkraften i seg –
og vant over døden for alle dødelige mennesker.
Kirkens svar til Inger Hagerup er: Nei! Ta ham ikke ned av korset!
For det er Jesu kors vi kan gå til i all vår lidelse og smerte.
Ved korset har generasjoner av mennesker funnet en medlidende Gud –
og lagt fra seg byrder som ingen andre her i verden kan overta.
Når vi kjenner oss alene, går vi til ham som henger der alene i sin smerte.
En salme til meditasjon på langfredag:
Såkorn som dør i jorden, oppstår som fylte aks.
Druer som knuses i gjærkar, modnes til gyllen vin.
Gud, gi oss troen tilbake: tro gjennom dypeste mørke,
liv gjennom natt og død.
Vi som ble døpt til Kristus, døpt til hans død og grav,
eier oppstandelsens løfte: lovsang og evig liv.
Himmelens lovsang begynner her hvor du selv er nær oss,
midt i vår natt og død.
Såkorn som dør i jorden, lever i nye korn.
Kristus i måltidets samfunn gir du oss livets brød.
Deg skal vi takke og tilbe! Slektenes evige lovsang
stiger fra natt og død!
Norsk salmebok nr. 162. Tekst: Svein Ellingsen.
Bildet: «Korsfestelsen» Skulptur av Samuel Wanjau. Kenya, 1977.
Herren velsigne deg og bevare deg.
Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig.
Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred.
Amen.