Velkommen til Åpen kirke førstkommende søndag kl. 11 – 13.
Det er dessverre fortsatt ikke lov å samles til gudstjeneste, men kirken er åpen for stillhet, musikk og lystenning med trygge koronaregler.
Siste søndag i kirkeåret handler om rettferdighet, dom og nåde.
Dagen har navnet Domssøndagen.
Fra Det gamle testamentet har vi Jesaja 57. 14 – 16.
Her beskrives veien hjem fra eksilet i Babylon og veien hjem til Gud. Veien skal bygges og ryddes. Gud er høy og opphøyd. Den hellige er hans navn, men han bor også hos den som er knust. Han sier: «Jeg vil gi ånden liv hos dem som er bøyd ned, gi hjertet liv hos dem som er knust.»
Den andre leseteksten er fra Åpenbaringen 20. 11 – 13.
Vi hører fra Johannes`visjon om den dagen alle skal se Gud og stå for hans trone: «Jeg så en stor, hvit trone, og han som satt på den…. Og jeg så de døde, både store og små. De sto foran tronen, og bøker ble åpnet.»
Prekenteksten er Matteus 25. 31 – 46.
Vi kommer inn i Jesu avskjedstale til disiplene. Han forteller dem tre lignelser om å være våkne, om å være forvaltere og så kommer vår tekst om å vise kjærlighet til dem som lider.
«For jeg var sulten og dere ga meg mat; jeg var tørst og dere ga meg drikke; jeg var fremmed og dere tok imot meg; jeg var naken og dere kledde meg; jeg var syk og dere så til meg; jeg var i fengsel og dere besøkte meg.»
«Herre, når så vi deg sulten… eller tørst… eller fremmed… ?»
«Sannelig, jeg sier dere: Det dere gjorde mot èn av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg.»......
Så skal han si til dem på venstre side:
«Sannelig jeg sier dere: Det dere ikke gjorde mot en av disse minste, har dere heller ikke gjort mot meg.»
Jesus snakker her til sorgfulle disipler som er redde for å miste ham. Han forteller dem hvordan de kan leve nær ham, også når ansiktet hans er skjult.
Hvert menneske bærer Jesu ansiktstrekk. Så dypt identifiserer han seg med menneskene at han kjenner våre behov og smerter i sin egen kropp.
Mer forpliktende kan utfordringen til nestekjærlighet knapt uttrykkes.
Hver dag er vi kalt til å leve i hans barmhjertighet og til å dele hans barmhjertighet med hans søsken – våre søsken.
Dommedag er et skremmende ord i vår del av verden. Vi har sett malerier fra middelalderen med skrekk-scener. Andre steder på kloden er budskapet om en regnskapsdag en befrielse og nåde. En dag skal all ondskap og lidelse fram i lyset. De som har lidd og opplevd urett skal oppleve oppreisning og rettferdighet! Slavenes sanger i afroamerikanske spirituals har denne grunntonen.
Siste søndagen i kirkeåret forsikrer oss om at rettferdigheten en dag skal seire.
Dagen kaller oss til å se Jesus i våre medmennesker og vise barmhjertighet,
og som hver eneste søndag i året, blir vi minnet om Guds nåde og tilgivelse –
den som bærer oss i liv og i død – helt fram.
La oss be bønnen for denne søndagen:
Hellige Gud, du som bor i det høye og hellige og
hos den som er knust og nedbøyd i ånden.
Vi ber deg:
Gjør oss våkne, så vi gjenkjenner deg i all som lider.
Se i nåde til oss på dommens dag,
så vi kan komme inn til festen og gleden i ditt rike,
ved vår frelser Jesus Kristus,
som med seg og Den hellige Ånd lever og råder,
èn sann du fra evighet og til evighet. Amen.
Vi skulle sunget en salme av Svein Ellingsen på kirkeårets siste søndag.
Salmeboken nr. 510. Her kommer noen av versene til meditasjon:
Herre, når din time kommer,
åpenbarer du ditt rike,
og i klarhet får vi skue
alt det skapte, frigjort, fullendt!
Vi skal se deg som du er!
Riket, som er skjult i verden,
Stiger frem i lys og lovsang!
Jordens smerte er beseiret!
Dødens makt er overvunnet!
Vi skal se deg som du er!
Gi oss nåde, mens vi venter,
til å leve midt i verden.
Gi oss nåde til å lide,
ved din Ånd som virker i oss,
han som seg deg som du er!
Og når Kristi dag er inne,
kaller du oss ut av døden.
Mørket finnes ikke lenger!
Evig skal din godhet råde!
Vi skal se deg som du er!
Herre, la ditt rike komme!
Din er makten! Din er æren!
Din er dommen! Din er nåden!
Halleluja! Alt er fullendt!
Vi skal se deg som du er!
GOD SØNDAG