Tekst og foto: Eli Smedtorp
Vi ønsker velkommen til gudstjeneste på vår vakre badeplass Langnabben hvert år, som oftest i juli, men fordi vi også eier et gammelt, koselig grendehus trekker vi inn de gangene været ikke er på vår side. Gjennomsnittlig er det ca 20 med på disse gudstjenestene, og det er ingen tvil om at folk koser seg i de fine omgivelsene ved Nordre Øiersjøen. Grendeforeningen, som er vertskap, serverer
kirkekaffe med godt tilbehør.
Det var også gudstjenester på Øiermoen før grendeforeningen ble startet, men da var det i det gamle bedehuset på Øiermoen der sanitetsforeningen var vertskap.
Kjerkevegmarsjen, som arrangeres midt i september, er en ca 15 km lang tur som går over Gubbetjernsberget, Eikeseterfjellet, langs Bruntjernet, forbi Langset og Øvre Lundersæter før den ender ved kirken.
Det er en fin tur i variert terreng og med flere fine rasteplasser. Hvert år er
det fast rast ved Gubbetjernet der grendeforeningen serverer lunsj i form av litt påsmurt mat og kaker. Til dette serveres det rykende varm bålkokt kaffe. Denne bålplassen ligger nydelig til like i tjernkanten, og her er det virkelig mulighet for både meditasjon og gode samtaler.
Egne matpakker spises som oftest ved Eikesetra, et fraflyttet småbruk som nå er feriested. Vel framme ved kirken serveres det en enkel kirkekaffe før turdeltagerne har mulighet til å være med på en gudstjeneste med gammel liturgi. Her brukes den gamle klokkerbønnen ved start og slutt, og det brukes gamle salmer. Dette er absolutt en tur å anbefale, i sakte tempo med mange innlagte pauser.
Jeg avslutter med noen vers fra et dikt av Amund Lindberget fra Hof Finnskog som heter «Den gamle kjerkevegen», et dikt som jeg synes passer så godt, det er bare navnene som ikke passer til vår tur. Diktet har i alt seks vers.
Slitne er steina i finnskogvega tå hestskor og hardt stål.
Slekt etter slekt har dom rekt langs fæla, alle mot sitt mål.
Millangt frå granne til granne, var det, ødslig – og små kår.
Folket vart merkte tå skreinbygdlivet, krokrygg og gråe hår.
Det går en stig over Husuberget, lang som ei drug mil.
Halvvegas over, ved Setersjø'n er plass for ein god kvil.
Her levde folk fast i gamle tier, - liv ja, som knapt var.
Nå er det øde i alle lier. Rop, du får kleint svar.
Ein gong var stigen her kjerkevegen, for signing og livs dåp.
Kjørt med ei sleip kanskje, tyngste lasset – slutt på eit livs håp.
Ender ved kjerka i Dulpetorpet, der får dom kvilt – langt.
Er du tå de som fær vegen sjølgått, er tid å få tenkt – mangt.