Foto: Magnus Stensrud
Forhistorie
De første faste boplassene i Lørenskog mener man var ved Hammer, og Hammer ble i lang tid sentrum i bygda. Litt nord for Hammerberget ligger gården Torshov, der dyrket forfedrene sin åsatro. Da så kristendommen kom var det naturlig at kirken fikk sin plass i nærheten av det gamle kultstedet og i sentrum av bygda.
Se brosjyre fra 800-årsjubileet i 1980
Se brosjyre fra 825-årsjubileet i 2005
Kirken blir bygget
Akkurat når kirken ble bygget vet man ikke, men det må ha vært i den såkalte "Kalksteintiden" som var cirka 1150 til 1250.
Felles for alle steinkirkene som ble bygget i denne peiroden, var at dør og vindusåpninger og korbue ble murt opp av tilhogget kalkstein. Til murene elles ble det brukt bruddstein. Murene er over \en meter tykke, og steinene er festet sammen med kalkmørtel. Bøndene ble trolig pålagt å skaffe til veie materialene og å være håntlangere.
Grunnplanet i kirken er den samme i dag som da kirken ble bygget, riktignok med flere reparasjoner. Opprinnelig var det ikke benker i kirken, alle måtte stå.
St.Laurentius
I 1935 ble det på kirkeloftet funnet en stor helgenfigur, skåret i eiketre, og man kunne fastslå at dette var en St.Laurentiusfigur.
St.Laurentius var diakon i Rom og ble brent levende på en glødende rist fordi han nektet å utlevere kirkens formue til keiseren. Dette skjedde i år 258. Man tror at Lørenskog kirke ble viet til St.Laurentius.
Reformasjonen
Etter reformasjonen i 1537 kom det nye krav til ordningen av gudstjenesten og forholdene i kirken. Det ble lagt stor vekt på prekenen, og det skulle være lyst og vennlig i kirken. Alle helgenbilder og skulpturer skulle vekk, og torlig var det da St.Laurentiusfuguren ble lagt på kirkeloftet.
Fra 1607 er det bevart regnskaper og beretninger om reparasjoner og forandringer i kirken. I 1608 fikk kirken ny prekestol. Den nye gudstjenesten varte mye lengre enn den katolske, og det ble nødvendig med benker å sitte på.
Eierskifte
I 1723 ble alle tre kirkene i Skedsmo prestegjeld solgt for 3300 daler. (Etter reformasjonen ble Lørenskog anneks til Skedsmo, det varte helt til 1948.) Med i handelen fulgte alt inventar, ornamenter, rettigheter og eiendom.
Kirken skiftet eier flere ganger, men i 1856 fikk kommunen tilbud om å kjøpe kirken. I mars 1857 ble skjøte på Lørenskog kirke utstedt til kommunen for en sum på 1100 daler.
Ved overtakelsen var kirken i mindre bra stand og trengte omfattende reparasjoner. I 1864 ble de store ombygningene og reparasjonene ferdige. I løpet av disse årene hadde kirken også fått orgel og blitt malt hvit både innvendig og utvendig.
Etter 1900 er kirken blitt pusset opp og forbedret flere ganger. En stor begivenhet var det da kirken i 1913 fikk elektrisk lys.
Kirkeklokkene
I tårnet henger de to kirkeklokker. Den største ble laget i 1874, den minste er eldre og støpt om flere ganger. Først i 1964 ble det installert elektrisk motor for ringing med klokkene. Man kan velge om man vil la èn klokke ringe eller om begge skal ringe samtidig.
Gravkapell og kirkegård
Gravkapellet ble bygget i 1923, murt av teglstein og hvitkalket. Kapellet har sitteplasser til cirka 40 mennesker. I den første tiden etter at kapellet ble bygget, foregikk alle begravelser herfra.
Etterhvert ble det gitt tillatelse til å bruke kirken, og nå blir alle begravelser forettet i kirken.
De eldste gravminner man har er to steinheller fra 1600-årene samt et smijernskors over en bygdelensmann som døde i 1691. Kirkegården er blitt utvidet flere ganger og er den eneste gravplassen i Lørenskog.
Lørenskog kirke
er det eldste byggverk i bygda. I mer enn 800 år har den vært samlingssted for bygdas folk, generasjon etter generasjon har hatt sin gang her.
Bygdefolket har vist stor interesse og omhu for sin gamle kirke. Det viser alle gavene kirken har fått og fremdeles får.
Lørenskog kirke hører formelt til Fjellhamar menighet. Men den er bygdas fremste kulturminne og brukes som en felleskirke mellom de to menighetene Fjellhamar og Skårer.