Du velger selv når du ønsker å døpe barnet. Det vanligste er at barn døpes når de er tre-fire måneder gammel, men det er aldri for sent å bli døpt.
Camilla Oulie Eskildsen er prest i MajorstuaPluss. Hun har døpt mange barn, og hun har også to døpte barn selv.
- Når man døpes, blir man en del av et fellesskap, både i den lokale kirken, men også i en verdenskirke. Dette er noe som skjer i en sammenheng som er større enn oss selv, sier hun.
Å komme i gang
Det første du kan gjøre er å ta kontakt med din menighet eller kirken hvor du ønsker at barnet skal bli døpt. Mange menigheter tar også kontakt med nybakte foreldre med dåpsinformasjon. Du avtaler så tid og sted for dåpen, og velger faddere til barnet.
Dåpssamtale
Når dåpsdagen nærmer seg blir foreldre kontaktet for å avtale en dåpssamtale. Her blir du informert om hva som skjer på selve dåpsdagen, hva dåp er og hvilke verdier kirken anbefaler at du følger i hverdagen som kommer.
I en dåpssamtale får du også mulighet til å stille spørsmål om alt du lurer på, enten det er praktiske spørsmål eller andre spørsmål om kirke, tro og dåp.
Dåpsdagen
Presten leser først høyt fra Bibelen om hvorfor vi døper barna våre. Trosbekjennelsen leses høyt i fellesskap, og forsamlingen synger en dåpssalme.
Dåpsfamilien kommer så sammen opp til døpefonten, og en person i følget tar dåpsluen av barnet. Presten spør hva barnets navn er, og “tegner” et kors over det. Deretter øser presten tre håndfuller med vann over barnets hode, og sier: “Jeg døper deg til Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn.” Presten avslutter med å oppfordre familie og faddere til å be for barnet og å lære barnet å be selv.
Dåpsfesten
Mange ønsker å samle familie og venner for å feire dåpen, men dette er opp til den enkelte familie. Her finnes det ingen regler. Prest Camilla er opptatt av at man ikke trenger å gjøre så mye ut av det.
- Det er litt trist hvis man tenker at man må ha et så stort dåpsselskap at det blir mest styr.
Hun mener man bør legge mer vekt på det meningsfulle i det å bli døpt.
- Uavhengig av alt rundt, så skal det jo handle om å legge barnet i Guds hender. Det er det som er det viktige.