Under begravelser blir jeg sittende å se ut av det søndre vinduet framme i koret i Tanum kirke. Lyset brytes i det gamle vindusglasset. På utsiden skimtes kirkegården og trærne, med skiftende farger alt etter vær og årstid.
Og rett fram for meg står det ei kiste. Gjennom det som blir sunget, lest og forkynt faller et lys av håp også inn over våre døde kropper. Lyset fra utsiden og lyset fra innsiden faller sammen og blir en hilsen fra vår Skaper og Forløser. Han som skapte lyset ved sitt bydende ord, han har også latt lyset skinne i våre hjerter ved evangeliet om Jesus Kristus.